Sist oppdatert: 22.03.2008 09:24


Jobbintervju


Igor (Kim) som polsk arbeider


"Kongen" klipper  snorer


Sikkerhetskontrollen


Roar som Gerd Liv Valla


Leif Eric


Lars er fremdeles provosert


Påskerevy på Nordre Lokalet

TEKST: MAGNE RUUD
BILDER: MAGNE RUUD OG ARNE HEIMESTØL

Atter en gang hadde 8, noen unge, og noen litt eldre herrer slått sine hoder sammen, for å skape latter og hygge blant 185 betalende tilskuere.  Mye oppofrelse ligger bak et slikt prosjekt, hvor 80 minutter skal fylles med meningsfylt humor og poenger som de fleste kjenner igjen fra hverdagen.

 

Denne gangen var det rikspolitikk, rikspolitiske emner og rikskjendiser som fikk gjennomgå. Dette tyder på at gutta følger med i hva som skjer, og dertil har evnen til å omgjøre poengene på en revyaktig måte.
 

Det varte ikke lenge før latteren runget  mellom veggene, hvor lufta etter hvert ble rimelig stinn. Monologer, sketsjer, parodier, sang og musikk ble fremført i skjønn forening. En dog fremførte 2 av gutta en selvskreven melodi til et av Jacob Sandes dikt.
 


Professor Hansen
(Roar og Lars)

Cato framfører diktet "Eg vil heim"

Noen av poengene lå i overflata, mens andre var emballert.  Noen poenger var svært gode, og ble fremført med ynde, særlig nummeret hvor man raljerte med  barne- og likestillings-ministerens vekst og fall. Trampeklappen lå like rundt hjørnet.
 

Journalistene fra lokalavisene ved siden av meg syntes til og med at er man først forpliktet til å jobbe en påskedag, så var dette en fornøyelig måte å få betalbare timer på.

 


Arnstein og Leif Eric framfører sangen Ormeljod av Jacob Sande
 

Gutta har sikkert mye moro mens øvelsene pågår. Spenningen er sikkert stor med hensyn til om valget av numre slår an. Alle liker ikke alt, men alle liker noe. Stemningen tydet på at revyen var vellykket.

Gruppa er sammensatt av en profesjonell skuespiller, en mangeårig amatør og flere yngre. Noen er fortsatt ungkarer i ordets rette forstand, mens andre er vel etablert. Det de har til felles er spillegleden, og gleden ved å glede mange, og muligens ergre noen.


 


En forvirra taler (Vegard)

Lars som provosert. Assistert av Arnstein.



Der lykkes de, hver gang, og det er det som er revyens livsnerve.

Det er nå en gang anmelderens rett å gi karakterer. Jeg gir karakteren 4 for innholdet, 5 for fremføringen og 6 for tiltaket. Jeg klarer ikke å dy meg, i Kimern er en revystjerne født. Ikke nok med talent i overflod, men han har en evne som få andre har, nemlig å fremkalle glede og latter ved bare å stå der. Fremskaffe en grimase, parodiere, vise det lune smilet. Han er som poteten, han kan brukes til så mangt.
 


Gangsterrap. Sangen heter "fruktsalat".