Atter en gang hadde 8,
noen unge, og noen litt eldre herrer slått sine hoder sammen, for å skape
latter og hygge blant 185 betalende tilskuere. Mye oppofrelse ligger
bak et slikt prosjekt, hvor 80 minutter skal fylles med meningsfylt humor
og poenger som de fleste kjenner igjen fra hverdagen.
Denne gangen var det
rikspolitikk, rikspolitiske emner og rikskjendiser som fikk gjennomgå. Dette
tyder på at gutta følger med i hva som skjer, og dertil har evnen til å
omgjøre poengene på en revyaktig måte.
Det varte ikke lenge før
latteren runget mellom veggene, hvor lufta etter hvert ble rimelig stinn.
Monologer, sketsjer, parodier, sang og musikk ble fremført i skjønn
forening. En dog fremførte 2 av gutta en selvskreven melodi til et av Jacob
Sandes dikt.
Professor Hansen
(Roar og Lars) |
Cato framfører diktet "Eg vil heim" |
Noen av poengene lå i
overflata, mens andre var emballert. Noen poenger var svært gode, og ble
fremført med ynde, særlig nummeret hvor man raljerte med barne- og
likestillings-ministerens vekst og fall. Trampeklappen lå like rundt
hjørnet.
Journalistene fra
lokalavisene ved siden av meg syntes til og med at er man først forpliktet
til å jobbe en påskedag, så var dette en fornøyelig måte å få betalbare
timer på.
Arnstein og Leif Eric framfører
sangen Ormeljod av Jacob Sande
Gutta har sikkert mye
moro mens øvelsene pågår. Spenningen er sikkert stor med hensyn til om
valget av numre slår an. Alle liker ikke alt, men alle liker noe. Stemningen
tydet på at revyen var vellykket.
Gruppa er sammensatt av
en profesjonell skuespiller, en mangeårig amatør og flere yngre. Noen er
fortsatt ungkarer i ordets rette forstand, mens andre er vel etablert. Det
de har til felles er spillegleden, og gleden ved å glede mange, og muligens
ergre noen.
En forvirra taler (Vegard) |
Lars som provosert. Assistert av Arnstein. |
Der lykkes de, hver gang, og det er det som er revyens livsnerve.
Det er nå en gang
anmelderens rett å gi karakterer. Jeg gir karakteren 4 for innholdet, 5 for
fremføringen og 6 for tiltaket. Jeg klarer ikke å dy meg, i Kimern er en
revystjerne født. Ikke nok med talent i overflod, men han har en evne som få
andre har, nemlig å fremkalle glede og latter ved bare å stå der. Fremskaffe
en grimase, parodiere, vise det lune smilet. Han er som poteten, han kan
brukes til så mangt.
Gangsterrap. Sangen heter "fruktsalat". |