Påskefjellet før og nå

OLAF ØDEGAARD

Påska er nå definitivt over for i år, og stillheten senker seg over fjellet. Jeg er en av dem som er født på midten av det forrige århundredet. Dette medfører at en innimellom sitter og mimrer over hvordan det var før i tida i forhold til nå.

Når jeg tenker tilbake på påska den gang jeg var en guttunge og tregrensa stoppet på 900 m.o.h, så har det nok skjedd store forandringer.  Ikke det at jeg vil påstå at alt var så mye bedre før i tida, nei da! Men at det har skjedd store forandringer, det er sikkert! Og det er bra! Forandringer er noe av det som gjør livet spennende å leve, ellers hadde det blitt kjedelig. (Kanskje?)

Jeg kan jo begynne på 1950-tallet. Da var det nesten ingen hytter i området rundt Søbekkseter – mesteparten av påsketrafikken var dagsturister. Vegen var ikke brøyta på vinteren, så ski måtte brukes for å komme opp fra bygda. Skiløyper blei tråkka opp gjennom Fledda, og etter at vi fikk elektrisk kraft i 1960, blei det en fin løypetrasse der linjestrekket fra Åsli gikk. Flesteparten av bygdas ungdommer tok turen til fjells i disse løypene flere ganger i løpet av påska.

Fra Begnadalen kom det mange påsketurister som ville kjenne sola, etter lange tider uten denne energikilden. Det hendte også at far min dreiv en liten reinsflokk ned til Åsli, slik at det vart god kjøreveg for mange av bygdas beltetraktorer. Så blei slean bak traktoren fylt til randen med folk som fikk en lettvint transport til påskefjellet.

Utpå 60-tallet blei vintervegen etter hvert bra, og hyttebygging i området startet for alvor. Nå var utgangspunktet for fjellturen ofte Søbekksetra, og biltrafikken økte. Parkeringsplass for 2-300 biler måtte til for å unngå fullt kaos. Alle skulle til fjells i påska!

Nå har det store trykket av påsketrafikken rundt Søbekksetra blitt mindre merkbart, og dette til tross for at hyttemengden har økt formidabelt de siste åra. Da kan en bli fristet til å tro at folk er blitt latere og påskefjellet ikke er så fristende lenger.

Men jeg tror jeg har svaret: nå har vi fått milevis av glimrende skiløyper som bl.a. er lagt i nærheten av de store hytteområdene. Nå er det bare å spenne på seg skiene utenfor hytteveggen, og vips så er en ute i fjellet. Dette har medført at påsketuristene er spredd over hele fjellet, og på en solfylt og fin dag i påska, ser en at interessen
for påskefjellet på ingen måte har blitt mindre. Tvert imot! Flott!

Uansett om påska er tidlig, som i år, eller langt ut i april, så er det et tidsskille som markerer at vinteren og skisesongen er over. Tror mange! Men for oss som bor i fjellet, markerer slutten på påska at vi har begynt på vinterens andre halvdel, og kanskje bedre halvdel. For det er nå utover vi virkelig koser oss i fjellet. Nå begynner sola å varme skikkelig, og skiføret kan være bra til midten av mai. (Klister tar 5 min.
å legge under skiene, når den tid kommer, og er ikke så klinete hvis en passer på at undersida av skiene ligger ned mot snøen).

Lettelser i antrekket kan også med fordel gjøres – de skiturene en husker best, er kan hende fjellet rundt bare iført shorts, og ei strålende sol som fyller kroppen med ny energi etter en lang vinter. Bare prøv!