Sist oppdatert: 09.03.2008 06:58 |
Vant førstepremie for beste kultur-/underholdningsinnslag
|
||
6. mars vant HUBA-BUA fra Valdres vidaregåande skule førsteprisen på Hamar sin innlandsmesse i Vikingskipet. Sju elever fra skolen står bak bedriften, og en av dem er Sondre Digene fra Hedalen. – Vi har skrevet barnebok med sagn og eventyr fra hele Valdres, forteller Sondre. Tekstene er samlet inn fra besteforeldre, kjentfolk og skriftlige kilder. I boken kan vi lese en rekke sagn fra Hedalen også. Alle tekstene er skrevet på valdresdialekter, og eventyr og sagn har tilknytning til stedsnavn i Valdres. Det er "FOA (formgivingsklassen) på skolen som har laget illustrasjonene, og boka selges nå for 200 kroner. Den kan bestilles på e-post: sondre230490@hotmail.com eller på telefon 97 18 80 11. Sondre er svært fornøyd med sekstimersfaget "Prosjekt til fordypning". – I liten skala får vi lære hva det vil si å starte og drive en bedrift. Det er en viktig erfaring å ta med seg!
Vi tar med følgende tekster som smakebiter fra boka:
Da Gudbrand frå Olsonheimen sløss med
bjønn’
Trøllsølvet Buskapen gjekk søover, og ho let dei gå som dei sjøl ville fyst på dagen. Ho fekk vende dei når det lei til høgstdagsleite. Dei tok seg god tid, og kjerringa gjekk etter med bønningen sin. Snart gjekk dei over toppen te søhellinga på Onsknatten. Kjerringa satt på ein stein og såg utover bygda, te ho itte hørte bjøllene lenger. Da ho gjekk etter, fekk ho sjå storuksen stod og stanga i bakken og var sint. Ho tok kjeppen sin å ville jaga han etter dei andre kyrne. Men så vart ho var at uksen hadde stanga opp nokon merkelige blanke steiner. Kjerringa tok opp nokon av dei blanke steina før å ha å vise fram. Det var berre nokon som var lause, men det var fleire att. Så gjekk ho etter buskapen sin. Nokon dagar etter var ho heime i bygda og synte fram dei blanke steina til følk. Ein som skjønte seg på det, sa det var reint sølv. Kjerringa og eit par andre drog da avgarde for å finne fleire av steina. Dei fant stella der uksen hadde stanga, og dei fant steinen kjerringa satt på, men itte meir sølvsteiner.
Dei andre bynte å gjøra narr tå henne,
men ho var sikker på at her var det. Dei leitte heile dagen, men fant
ingenting. Da var det ein som sa: ”Detta måtte vel vara sølvet til trøllet i
Onsknatten – når det itte går an å finne att” Dei andre var enige i at det
var nok trøllsølv som uksen hadde stanga opp. Men hadde berre kjerringa
tenkt seg om og kasta stål over sølvet, hadde ho vørti rik.. |
|||
|
|||
|