Kjære hedøling! – Om tilpassing

RONALD BUIT

Det er bare ett år siden jeg for første gang var i Hedalen. Det ble en opplevelse som jeg aldri  kommer til å glemme. Etter en lang oppstigning mot åsen mellom Begnadalen og Hedalen kom vi til Jenlismyra der vi kunne se mot en vakker dal – men midt i veien var det en svær hump! Bygda er fortsatt vakker, og ujevn er veien fremdeles oppe på myra.

Kona og jeg flyttet først fra Nederland til Vestlandet – til Gjerdsetbygda i Rauma kommune. Der bodde vi i tre år. Bygda hadde dobbelt så mange sauer som innbyggere. Landskapet var vakkert med Romsdalsalpene som nærmeste nabo. Både natur, språk, kultur og ikke minst været skiller seg fra det vi opplever i Hedalen. Det var mye vi måtte lære på nytt, og slik er det i Hedalen også.  Nå har vi høstet vinterfor, ved til peisen er på plass, og vi må tenke på at sauene skal få lam til våren.

Kona har hele tiden vært en god støtte, og det har flere hedøler også. Sommeren på Bautahaugen ble både lærerik og hyggelig.

I Nederland heter de at man aldri er for gammelt til å lære.  Vinteren, sommeren og høsten på Bergsrud er ulik livet på Gjerset, mitt tidligere bosted i Gjerdsetbygda. Vi må altså fortsatt tilpasse oss så godt som vi kan.

Tilpassingen har aldri vært 100 prosent. Jeg har min kultur og min bakgrunn med meg gjennom for eksempel mine prinsipper, tanker og livssstil.

Det som skjer i Norge, Sør-Aurdal og Hedalen i dag, er imidlertid ikke nytt for meg. For noen år siden var situasjonen i Nederland som her i dag. Statens og kommunes utgifter er for høye og inntektene er for lave. Kostnader for å opprettholde alle tjenester vokser og vokser mens inntektene ikke følger med.

Det krever tilpassinger, men vi kan ikke gi opp. Jeg er for eksempel ikke enig i at kommunen åpner en diskusjon om Hedalen barne- og ungdomsskole uten å gi opplysninger om hele innsparings- og endringsprosessen  kommunen står overfor. Hva gjør man for eksempel for å bli mer effektiv og spare utgifter? Jeg  mener at man kan spare mye penger hvis dagens byråkrati blir mindre. Inntektene kan sikkert også økes.

Jeg har selv opplevd at byråkratiet har stanset planer jeg hadde og fortsatt har her i Norge. Kreativitet og tilpassing må nok fremdeles til... Er vi villige til å tenke slik?

Vi  snakkes!