Gladetaggen

TONE HAUGEN RAMSTAD

Jeg ser at det i det siste har vært filosofert litt over det å tenke og være annerledes her på Hedalen.no. Det har inspirert meg til å dvele litt ved to jeg stadig opplever at tenker annerledes enn meg og stiller spørsmål med det mest jeg gjør, nemlig barna mine.

Her om kvelden skulle dattera mi på 7 og jeg spille junior geni (Et spørrespill tilsvarende Trivial Pers eller Geni.)

Det første spørsmålet lød som følger: Hva er vedens raskeste tobente dyr. På baksiden av kortet stod svaret, ”struts”. ”Selvsagt” tenkte jeg og så på sjuåringen min, som etter litt betenkningstid svarte som følger: ”Det må jo være en ørn.” Jeg skulle til å svare at, nei det er nok en struts, men så kom jeg til å tenke på at hun faktisk hadde helt rett. En ørn er definitiv raskere enn en struts. Spørsmålet var jo ikke hvilket dyr på to bein som kan springe fortest, men derimot hvilket dyr med to bein som er raskest. Jeg konstaterte dermed at hun hadde gitt et mye bedre svar på spørsmålet enn det de voksne som hadde produsert dette spillet med ”geni” i navnet hadde kommet fram til.

Neste spørsmål lød: ”Hvor bor Mummitrollene.” Jeg snudde kortet og konstaterte at der stod det selvsagt ”Mummidalen”. Jeg så bort på dattera mi som av uttrykket og dømme også var sikker på å ha det rette svaret. ”De bor jo i Finland”, svarte hun. Selv om svaret var et annet enn det som var oppgitt som riktig svar, kunne jeg ikke annet enn å si at hennes svar var like riktig.

På to spørsmål i spørrespillet Geni hadde hun svar noe helt annet enn det som var oppgitt som det riktige svaret, likevel var hennes svar like riktig og i det første tilfellet også et mye bedre svar enn fasiten.

Det slo meg da at et barn har et helt annet utgangspunkt for å tenke ut løsninger. I løpet av skolegang, oppdragelse og så videre har jeg satt en mengde begrensinger og ”standard-løsninger” på ulike problemstillinger og spørsmål. De derimot har ikke disse grensene eller begrensningene. Og det er vel nettopp slik vi bringer verden framover – ved å bryte grenser og finne løsninger som ingen har tenkt på før.

Her tror jeg vi alle kan ha mye å lære av barna våre.

Den samme 7-åringen har også nettopp begynt å spille fotball. Etter å ha scoret mål var det klart for avspark for motstanderne. Da la Nittedalsjentene opp en ny strategi – de stilte opp ”i mur”. I voksen-verden er dette en taktikk som er mer vanlig ved frispark i farlig posisjon foran mål enn ved avspark på midtbanen, men det fungerte også glimrende på avspark for dette laget.

Vel, vel tenkte jeg, Einstein hadde heller ikke blitt erklært geni om han hadde regnet på de samme formlene som alle andre vitenskapsmenn hadde gjort før og kommet til de samme resultatene. Så da får jeg heller bite det i meg noen ganger når minsten tar leverpostei oppå brunosten. Og jeg får prøve å unngå å svar på barnas ”hvorfor-det-spørsmål”, med et bastant ”sånn er det bare” Kanskje burde jeg heller svare at jeg ikke aner hvorfor det er sånn og lytte interessert til deres fantasifulle ideer.

Vi var forresten i Frognerparken i fjor sommer. ”Se, der er Sinnataggen”, sa jeg til Eirik på 3. Han så litt forundra på meg og svarte ”Hvor er Glade-taggen hen, da?” Det er kanskje ikke det mest spurte spørsmålet blant turistene i Frognerparken., men nok et eksempel på barnas herlige fantasifulle måte å tenke på.

Vel, det var ukas lille filosofiske bidrag fra meg og mine.

Helt til slutt vil jeg benytte anledningen til å oppfordre alle som ferdes langs Hedals-vegen mørke høstkvelder om å bruke refleks og nyte stjernehimmelen!