Det legemeldte og egenmeldte sykefraværet i Sør-Aurdal kommune har i perioden 2004-2007 ligget på mellom 8 og 9 %. SINTEF beregnet i 1999 de gjennomsnittlige kostnadene til 1900 kroner per fraværsdag. Sykefravær har mange kostnader.
– Det koster arbeidsgivere i form av både tapte dagsverk og direkte merutgifter i regnskapet. Men kostnadssiden omfatter også de syke og de som skal erstatte de sykmeldte.

Det totale sykefraværet i Norge var i andre kvartal på  6,8 %, en økning på 4,6% siden andre kvartal i fjor. Sykefraværet i offentlig sektor ligger på mellom 9 og 10 %. Les mer her.

- Satt på spissen kan det sies at verdens friskeste nasjon har verdensrekord i sykefravær, uttaler økonomiprofessor Kjell Vaage.

Tall

Det totale sykefraværet i Sør-Aurdal kommune – legemeldt og egenmeldt – har utviklet seg slik de siste årene:

2004: 8,7%

2005: 8,8%

2006: 8,2%

2007: 8,4%

Personalsjef Bjørg Dokken  opplyser at fraværet varierer betydelig mellom sektorer og mellom ulike kvartal. Langtidsfraværet, dvs. det over 40 dager, utgjort hovedtyngden av sykefraværet – mer enn 70 %. Sør-Aurdal kommune har 284 årsverk. 

Dokken har gitt følgende svar på noen spørsmål vi har stilt:

Forebygging

Det finnes ingen enkel ”oppskrift” på hvordan holde sykefraværet så lavt som mulig,  kanskje spesielt ikke i en bedrift med så mange og forskjellige arbeidsplasser som i en kommune. SAK har en handlingsplan for å forebygge sykefravær som er utarbeidet i samarbeid mellom arbeidsgiver og  tillitsvalgte. Planen skal ligge til grunn for det arbeidet som gjøres ute på den enkelte arbeidsplass i det daglige, i tillegg til at den enkelte leder selv må stå fritt til å tilpasse det sykefraværsforebyggende arbeidet til utfordringene på egen arbeidsplass.

Planen er for tiden under revisjon, men i grove trekk sier den noe om

1. hva vi gjør og hvilke rutiner vi har for å følge opp de arbeidstakerne som er blitt syke, og

2. hva vi gjør for å bidra til å hindre at arbeidstakere blir syke, og hvordan vi i fellesskap i det daglige bør ta vare på hverandre – kolleger i mellom.  

Vedr. a): Det stilles i dag strenge krav i lovverket til oppfølging av, og forsøk med tilrettelegging for sykmeldte arbeidstakere / arbeidstakere med redusert arbeidsevne / arbeidstakere som står i fare for å bli sykmeldt. Dette innebærer bl.a. faste samtaler og utarbeidelse av individuelle oppfølgingsplaner.

Gjennom arbeidsmiljøloven plikter vi også, så langt det er mulig, å vurdere muligheten for tilrettelagt arbeid, evt. omplassering til annet arbeid dersom arbeidstakeren er kvalifisert for dette. Arbeidstakerne er selv også forpliktet til å samarbeide om denne oppfølgingen.

Ledere i Sør-Aurdal kommune følger opp sine arbeidstakere så godt som dette er mulig – dette er viktig både for å ta vare på den sykmeldte, og bidra til at hun/han kan opprettholde kontakten med arbeidsplassen Samtidig er oppfølgingen viktig for å finne ut når og hvordan den sykmeldte kan komme tilbake i arbeid – helt eller delvis.  

Det er imidlertid viktig å påpeke at kravene til å tilrettelegge arbeidet for ansatte med redusert arbeidsevne til tider kan være vanskelig, og oppleves å bli stadig vanskeligere. Dette har først og fremst sammenheng med at kravene til tempo og effektivitet blir stadig større, og gjør at det å tilrettelegge arbeidet for noen arbeidstakere kan øke belastningen på de øvrige, som igjen kan bidra til flere syke.

Det samme gjelder muligheten for omplassering til annet arbeid: Kravene til formell kompetanse er i de fleste sektorer strenge i dag, og uten yrkesrettet attføring / omskolering, er det ikke mange alternative jobber å tilby innad i organisasjonen til langtidssykmeldte. Vi gjør imidlertid så godt vi kan innen de rammer vi har til rådighet.   

Vedr.. b):  Vi har i vår handlingsplan understreket betydningen av hva vi som ledere og medarbeidere gjør i det daglige arbeidet for å forebygge sykefravær, heller enn stadige prosjekter og ad-hoc-tiltak: Hvordan ledere legger opp arbeidsdagen, utarbeider arbeidsplaner, delegerer, sørger for rimelig ansvarsfordeling og gir medarbeiderne tydelige tilbakemeldinger, samt hvordan ledere og medarbeidere sammen sørger for å skape et godt arbeidsmiljø – hver dag, året gjennom mener vi er det som er avgjørende for trivsel i arbeidet og på arbeidsplassen.

Vi har tjenesteledere som etter hvert har høy bevissthet rundt betydningen av dette, og som bruker mye ressurser på å bidra til å skape best mulige arbeidsforhold for våre arbeidstakere.  

Noen konkrete tiltak for å søke å forebygge fravær, ut over det som er nevnt over, og som pågår nå, kan også nevnes:

• Forsøk med økning i grunnbemanningen innen turnusområdene, dvs. at utgifter til sykevikarer blir ”konvertert” til fastlønnsmidler. Hensikten er først og fremst å finne ut om det å øke grunnbemanningen vil kunne bidra til et lavere tempo for de ansatte, og dermed redusert sykefravær.

• Forsøk med tilbud om tilrettelagt trening av instruktør i arbeidstiden for turnusansatte – ved Sør-Aurdalsheimen og i hjemmetjenesten og miljøarbeidertjenesten i ytre del. Forsøket har pågått en stund  ved Sør-Aurdalsheimen med forholdsvis gode resultater, og settes i disse dager i gang i ytre del. Forsøkene muliggjøres gjennom tilretteleggingstilskudd fra NAV.

Generelt når det gjelder forebygging:  Det er uten tvil av stor betydning å ha kontinuerlig fokus på sykefraværet, men vi må samtidig erkjenne at langt den største andelen av fraværet kan arbeidsgiver gjøre lite for å hindre: Ansatte blir syke, og i de fleste tilfellene ligger årsakene i forhold det ikke er mulig for arbeidsgiver å ha innvirkning på.

Vårt mål må derfor være at vi skal gjøre det som er mulig for at våre arbeidstakere trives i sitt arbeid og sitt arbeidsmiljø, og at vi tilrettelegger arbeidet med tanke på å forebygge sykdom, samtidig som vi skal følge opp etter beste evne de som er blitt syke, slik at fraværet kan bli så kortvarig som mulig.  

Mulige tiltak for å få sykefraværet ned

Vi har spurt arbeidslivssenteret i Oppland hva en kan gjøre for å få sykefraværet ned. Kontorsjef Rita Thomassen har gitt oss denne punktvise tilbakemeldingen: 

1. Status legemeldt sykefravær pr. 2.kvartal 2008 = siste offisielle tall

• Kommunesektoren generelt har økning i legemeldt sykefravær fra i fjor.

• Dette gjelder i mye større grad kvinner enn menn, og pleie/ omsorgsektoren, samt skole/barnehage har et betydelig høyere sykefravær enn sektorer med manndominans. 

• Sør-Aurdal følger samme trend som både Oppland og landet som helhet.

• Kommunene i Valdres har hatt en noe varierende utvikling, men  økningen blant kvinner og de nevnte sektorene er felles.

2. Hva betyr dette for kommunen?

• At det hver eneste dag er borte 35 personer fra jobb

• Selv om sykepenger refunderes fra 17 fraværsdag, har virksomheten likevel mange løpende personalkostnader  (arbeidsgiveravgift, feriepenger, tjenestepensjon) – disse kostnadene blir ikke refundert fra NAV.  En person med en gjennomsnittlig årslønn på 300.000 kr. og som er borte fra jobben i ett år, vil koste kommunen 96.000 kr.

• Med utgangspunkt i sykefraværsstatistikk for 2. kvartal 2008 for Sør-Aurdal kommune, fordelt på hvor lenge den enkelte sykmeldte har vært borte, kan kostnaden stipuleres til ca. 660.000 kr. pr år (forutsatt en gjennomsnittslønn på 300.000 kr).

• Med utgangspunkt i den samme fordelingen på varighet, vil 10 % reduksjon i fraværet redusere kommunens kostnad med nesten 66.000. 20 % reduksjon vil gi en innsparing på 130.000 kroner.

• I tillegg kommer ressurser som brukes til å skaffe vikar, tilsetting, opplæring etc.

• Erfaringer viser at kortsiktige innsparinger (lengre tid før det blir satt inn vikar, bemanningsreduksjon i utsatte sektorer etc) som regel vil føre til økt press på dem som er igjen, etterfulgt av nye og lengre fraværsperioder, med mindre man ikke finner fram til en mer rasjonell arbeidsorganisering

3. Suksesskriterier for å få ned sykefraværet

• Systematisk oppfølging av de sykmeldte, gjennom personlig kontakt og evne/vilje til å tenke hva slags tilrettelegging trenger medarbeideren for å komme tilbake i hel eller delvis jobb – hva kan arbeidsgiver (og kolleger) bidra med

• Gjennomføre de lovpålagte samtalene med sykmeldt medarbeider så tidlig som mulig, bruke fagekspertisen (bedriftshelstjenesten med mer), jobbe systematisk med gode oppfølgingsplaner

• At den enkelte personalleder blir fulgt opp av sin overordnede igjen i forhold til hva vedkommende faktisk har gjort – dette må være nedfelt helt fra rådmannen og gjennomsyre organisasjonen. I dette ligger også en læringseffekt i forhold til ”gode grep” som noen har gjort

• At arbeidsgiver også ser på risikofaktorer – spesielt i de sektorene med høyt fravær – hva er det i jobbsituasjonen som gjør at medarbeiderne blir syke.  Her kan bedriftshelsetjenesten bidra med god fagkompetanse, gir muligheter for å gjøre mer forebyggende

• At de ansatte har møteplasser for å kunne snakke om sitt eget arbeidsmiljø og mulige forbedringer – ofte oppmerksomhet/det å bli tatt på alvor – og veldig ofte tiltak som ikke koster annet enn små justeringer

Thomassen viser til at Nord-Aurdal kommune er med i Kommunenes Sentralforbunds store prosjekt "Kvalitetskommuner", der tiltak for å redusere sykefraværet er en bit.  - Jeg vet positivt at kommunen fikk skryt for svært gode resultater  mht sykefraværsreduksjon. Et viktig suksesskriterium var nettopp den systematiske oppfølgingen av den enkelte leder, fra rådmannen og nedover.

Les mer i Idébanken.