Lederens tale

Fotballplassen, det vi kjenner som grusbanen i dag, ble plassert midt i bygda. Mange år seinere ble skolen bygd i samme område, og siden kom lysløype, grasbane, hoppbakke, skøytebane og skileikanlegg. Mye av dette ligger på egen grunn med kommunal eiendom som nabo, hvor skole og barnehage ligger.

Dette naboskapet anser jeg som noe av det viktigste for at idrettslaget i Hedalen skal bestå i mange mange år. Et godt samarbeid mellom skole/barnehage og idrettslaget gir en høy utnyttelsesgrad av anleggene vi har, og barna får et forhold til idrett og idrettslagets arbeid helt fra de begynner i barnehagen.

Og det viktigste; barna og skolen får et ekstra tilbud og mulighet for fysisk aktivitet i forskjellige anlegg, mye mer enn hva de hadde fått uten dette naboskapet. Jeg håper at de som vifter med sparekniven i kommunen, tar med dette i vurderingen, og at det blir et yrende barne- og ungdomsliv på denne skolen, og i området rundt, i mange år framover.

At en får et forhold til idrettslaget allerede fra barnealderen av, er også viktig for lagets drift og aktivitet. Når en blir voksen og får barn på skolen, må en ta sin tørn som sine foreldre… - og slik må det gå generasjon etter generasjon.

Jeg tok ikke del i dette de åra jeg gikk på skolen. Fotball har jeg vel aldri blitt hekta på, og lysløypa fantes ikke den gangen. Mitt forhold til idrettslaget har derfor vært, og er, fra sidelinja. Men, det er ikke dermed sagt at jeg har et anstrengt forhold til idrettslig aktivitet, - snarere tvert i mot.

En gang ble jeg fortalt følgende: Alle barn har behov for aktivitet, stimuli, utløp av energi, og samkvem med jevnaldrende gjennom aktivitet. Din utfordring som foreldre og voksenperson er å styre dette inn på positive aktiviteter. Det er den sikreste måten å unngå at de kommer på skråplan og driver med uønsket aktivitet.

Her i bygda har vi en unik mulighet til å følge opp dette med alle tilbud vi har gjennom flere lag og foreninger – gjennom idrett, musikk, teater med mer. Det betinger kun en ting når det kommer til stykket, - at en har tid til å delta, enten som aktiv utøvende, trener, tilrettelegger, - eller på sidelinja gjennom styreverv, dugnader og anleggsarbeid….

Et idrettslag har behov for alle, - om ikke annet, til å kjøre til trening eller konkurranse, - kanskje den viktigste, enkleste og mest sosiale og trivselsfremmende aktivitet som alle må ha tid til.

En utfordring vil alltid være hvilket aktivitetsnivå vi skal ligge på, - bredde eller toppidrett. Vi er for små til å trekke til oss topptrenere og støtteapparat. Jeg tror likevel at det viktigste er å få med flest mulig og å være åpen for samarbeid og muligheter i omliggende områder for å stimulere de som ønsker utfordringer høyere enn det vi kan tilbog vilje fra foreldre.

Ildsjelene må vi ikke glemme. De som har gått i spissen for å gjøre de store løft –  kommet med en idé, snakket varmt for den, overtalt skeptikerne, og funnet fram til økonomi for å realisere prosjekter. En stor takk til dere!

40 stykker på dugnad i forrige uke lover godt. Jeg har tro på Hedalen idrettslag i mange år framover.

Helge Nordby