Sist oppdatert: 16.09.2008 07:20

Kjære hederlige medlemmer av Hedalen idrettslag!

TEKST: ELDOR BRÅTHEN, LEVOR HAUGEN OG SIGRID HAUGEN
FRAMFØRT AV BJØRG BERG
  Hedalen idrettslag vart stifta et den (prikk,prikk,prikk) 1908. Det er eit direkte sitat frå den eldste møteboka som eksisterer. Den boka skriv seg frå 1933. Møteprotokolla for dei fysste 25 åra er dessverre kømmi bort.

Ei kassadagbok går tilbake til 1925. Kontingenten var 50 øre, og laget hadde 19 medlemmer. I løpet av året fekk laget eitt nytt medlem. Av utgifter kan nevnes lokalleie 3 kroner og ny kassadagbok kr. 2.
Kassabeholdningen var 100 kroner da året begynte og 110 kroner ved årets slutt. .

Møteboka frå 1933 fortel at lagets formål er:
a) å virke for utbredelse av skisport, friiidrett og fotball
b) å fremme kameratslig samvær

Som medlemmer opptas ethvert hederlig menneske som har fylt 15 år. Yngre kan opptas, men har ingen stemme. Utmelding skjer skriftlig til kassereren. Medlemmer som handler mot lagets lover, handler til skade for laget, eller viser uverdig oppførsel, kan utelukkes som medlem.
Årskontingenten var fremdeles 50 øre for vaksne. . Medlemmer under 15 år betalte 25 øre.
I 1945 ble årskontingenten enstemmig heva til 1 krone. Begrunnelsen var at det for tiden ”er flust med penger.”

Tilbake til 1933. Lagets styre består av seks medlemmer: formann, varaformann, kassererer og sekretær (ein og samme person) og tre styremedlemmer. Styrets oppgave er selvfølgelig å ivareta lagets interesser. Styret sammenkaller møter, arrangerer utflukter, anordner øvelser, stevner og lignende og forvalter laget midler.


Årsberetningen 1932-33 fortel om bra framgang for idrettslaget siste året. Medlemma har slutta godt opp om lagets arbeid, ”særlig i søndre Hedalen.” Fotballen var i framgang. Interessan for friidrett er og skisport var liten. 8.august 1932 vart det for øvrig stifta ein fotballklubb innafor laget. Laget vart seinere innmeldt i ”Valdres fotballkrets.”

Arbeidet med idrettsbanen begynte høsten 1933 og fortsatte våren etter, men stoppa fort opp pga. pengemangel. Dugnadsinnsatsen var stor, men kapitalen liten. 200 kroner som Landsforbundet hadde bevilga pluss 100 kroner i egenkapital var oppbrukt.
Idrettsplassen vart den gongen leigd av Erik Bronbakke for 25 år.Årlig leie vart fastsett til kr. 30. Laget hadde to fotballkamper mot Begnadalen hausten 32 og tapte stort. Sommeren 33 var det også kamp mot Begnadalen. Hedalen tapte 2-1, men framgangen var betydelig, og med litt mer hell kunne Hedalen ha vønni.

Formann i 1932-33 var Gudbrand H.Lie. Han vart avløyst av Sigurd Perlestenbakken på årsmøtet 24.september 1933.

Utenom Sigurd Perlestenbakken vart dessa kara vald på årsmøtet i 1933:
Harald Hagen – varaformann.
Mikkel Nordhagen -kasserer
Harald Bertelrud, Ola Sørlie og Gunnar Storruste-styremedlemmer
Ola Gran og Herman Nordby-revisorer
Fotballutvalget besto av Harald Hagen,Gunnar Storruste og Gudbrand H.Lie.
I skiutvalget satt Einar Bakke,Ola Gran og Trygve Aspholt og
Gudbrand Bjørnstad var materialforvalter.

Skiutvalget arrangerte langrenn og hopprenn 17.og 18. februar 1934. Langrennsløpa var 15 km, og hadde start og innkomst ved Hedalen forsamlingslokale. Seks stykker deltok i langrennet. I hopprennet på Bakke-åkeren deltok 32. Om kvelden var det fest med premieutdeling på lokalet. Det vart delt ut 20 premier. Trygve Aspholt vant Damenes pokal.

Her kan vi kanskje skyte inn at protokollen til Hedalen ungdomslag fortel om premieutdeling etter eit skirenn i mars 1921. Gudbrand Haugen vart da nummer 1 og Thv.Hardhaug nummer 2 i langrennet.
I hopprennet vant Gudbrand Haugen klasse 1. Harald Bakken vant klasse 2, og Einar Sukke vant klasse 3.
Ragna Melgards ekstrapremie til mest stilfulle hopper tilfalt Helge Sandaker.

Sommeren 1934 vart det spelt 9 fotballkamper, 4 kretskamper og 5 vennskapskamper. Motstandere var Nes, Begnadalen, Bagn og Aurdal og det endte med ”både tap og seire” ifølge protokollen.
Utenom skifesten (antakelig på lokalet) vart det arrangert to dansefester på den nye idrettsbanen.

Eit nytt utvalg, Friidrettsutvalget, kom til i 1937. Dei fysste medlemma var: Håkon Sørlie, Odd Flaten og Herman Nordby.

Fysste møtet etter krigen vart ble høldt hos Ole Midtgården 12.august 1945. Det var årsmøte, og nestformann frå 1941,: Einar Bakke, leda møtet .
Gudmund Nordhagen vart vald til formann.
Einar Bakke fortsette som nestformann
Kasserer: Arild Lie, med varamann Ivar Klemmetsrud.
Styremedlemmer: Kristoffer Storruste og Gunnar Bronbakke
Fotballutvalg: Ivar Grøv,Einar Bakke og Gudbrand Fossholm
Revisorer: Andrea Bjørnstad og Ole Sørlie.
Og Andreas Bjørnstad hadde, i tillegg til revisorjobben, jobben som materialforvalter.

Den første fotballkampen etter krigen vart spelt på Hedalen idrettsplass 26. august i 1945. Bagn var motstander, og Hedalen tapte 6-3. Atskillig bedre gikk det 23.september. Da var det treningskamp på heimebane mot Begnadalen, og Hedalen vant 5-3. Og så må vi kanskje ta med at det var ”omkamp på Nes” den 7.oktober. Den kampen vant Begnadalen 3-0. På samme dag og samme bane vant Hedalen 3-2 over Flaskerud.

16. september arrangerte idrettslaget fest på lokalet i anledning ”De falnes minnedag”, og overskuddet av den festen vart lagt til innsamlinga til bautaen over Per Bruskerud, og i oktober arrangerte idrettslaget ”Fredsmarsjen” med ca 250 deltakere.
Hoppbakke i Skardtjernhaugen og badstue ble det ingen ting av, men de fleste fotballsparkera var på Ullevål og såg landskamp mellom Norge og Sverige. Laget fikk 25 billetter frå Norges Fotballforbund.

Utover på 40 og 50-tallet var aktiviteten noko variabel. Kristoffer Storruste vart formann i 1946, og må få ein stor del av æra for at det ble liv i skisporten igjen.
Thorvald Brenden og Kristoffer Storruste vart premiert i kretsrenn.
Kristoffer Fossholm, Ivar Klemmetsrud og Oddvar Amundsplass var klassevinnere i hopprenn på Bakkeåkeren og Kari Huset og Torvald Brenden var henholdsvis beste jente og beste gutt i prøve om skimerket med start og innkomst ved Nerby Hotell.
I april 1948 skreiv Kristoffer at ”skisporten i Hedalen har kommet seg kolossalt siste året”. Framgangen som var forventa, stoppa likevel opp i 1949, rett og slett pga snømangel!
I 1948 vart det ellers danna håndballag og håndballgruppe. Styre i håndball- gruppa var: Margit Bjørnstad, Ragnhild O.Nordby og Inger Huset. Lagsloven fra 1932 vart itte lenger godkjent av idrettsforbundet, og det ble vedtatt å bruke idrettsforbundets lovnorm nr 2.

Ole Nordby var formann i 49 og 50, og det var god aktivitet i ski og fotball.
Så dabba det av. Fotballen lå neste nede pga dårlig bane og banereparasjon. Det vart spelt nokon kamper i 1953, men formann klagar over at spellera itte møter opp til kamp. Skisporten lå helt nede.

1955 var eit godt år. Trygve Ruste var formann. I hopprenn var det ganske god deltakelse, i langrenn var det ”alle tiders deltakelse”. Fotballlaget vant 4 av 7 kamper og kom på 3.plass i kretsserien , og en del dansefester ga god inntekt.


Juniorlag 1955

Idrettsåret 1956 var i følge protokollen ”helt svart.”

Da går vi fram til 1961. Kristoffer Storruste vart igjen formann. Sør-Aurdal kommune bidrog med 1000 kroner til istandsetting av banen. Fotballaget ble igjen påmeldt i kretsserien, og damene trente håndball.

I 1962 vant Levor Haugen og Arvid Skogstad hårt sitt hopprenn på Bronbakkåkeren. Levor var formann dei neste to åra. Fotballaget gjorde framgang ,og vart kretsmestere i klasse B i 1964. Kretsen besto den gongen av Valdres og Hallingdal.

Etter det reiste mange spillere ut av bygda, og aktiviteten ”sovna helt inn” fram til 1969. Gunnar Kana vart da formann. Det vart laga ny hoppbakke i Storruste krets: ”Furukollen”. I protokollen står det at det kunne hoppes ca. 35 meter.
Hedalen skole vart tatt i bruk i 1968. Fysste skirennet ved skolen vart arrangert 1. februar 1970.

Skisportens dag 1. mars 1970 samla 120 deltakere. HIL arrangerte stafettmesterskap for Sør-Aurdal med 16 deltakere og masse folk. Sesongen vart ble avslutta med skifest der det var premieutdeling, film, utlodning og bevertning.
23.mai vart det arrangert terrengløp ved skolen ; 1 km i ”meget ulendt lende.”
I august var det klubbmesterskap i friidrett. Lengde, 60 m, kule og 5000 meter.
( Var noen her med i det mesterskapet?)

Styremøte 27.mars behandla to viktige saker. Lensmannen spurte om idrettslaget kunne begynne med hjelpekorps. Laget anbefalte lensmannen å kontakte Harald Heiene, og det vart da starten på Hedalen Røde Kors hjelpekorps.


Mot mål i Vassfardilten

Den andre viktige saka en var planlegging av Vassfardilten : 30 km. langt skogsløp med start ved Søbekkseter og innkomst ved Hedalen skole.
Fysste ”Vassfardilt” vart arrangert 1. august 1971 med 70 deltakere. De neste åra samlet Vassfardilten deltakere fra hele landet.
70-tallet var ellers en god periode for laget med mange nye aktiviteter. Mye av æra for det kan trolig tilskrives dyltige ledere:

Først Gunnar Kana, så Martin Aaslie og deretter Harald Kjensrud.
Harald er antakelig den fremste drivkrafta laget har hatt fram til dags dato, og han vart æresmedlem i 1992.


Tidlig på 70-tallet

I 1973 stilte Hedalen for fysste gong lag i Holmenkollstafetten.

Lysløypa vart ferdigstilt i 1974. Året etter vart det anskaffa sporkall, og snøskuter vart kjøpt inn eit par år senere. . .
Orienteringsgruppe vart etablert, og etterhårt vart det utarbeidd orienteringskart.
Fotballinteressen tok seg opp med Kjell Bakke som primus motor, og i 1976 vart det startet både seniorlag og guttelag.



Skisporten begrensa seg i 75 og 76, pga snøfattige vintre, men folk frå bygda deltok i forskjellige skiren rundt omkring, og det vart arrangert merkerenn, stafett og sist, men ikke minst, : samlagsmesterskap i skiskyting. Jevnlisfjelløpet,i samarbeid med Begnadalen og Nes, ble arrangert første gang i
1977.

Den store saka på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet var bygging av ny idrettsbane, og her var Inger Fosssholt den store drivkrafta. I 1977 vart det tatt kontakt med Hvalsmoen om mulig militær hjelp til planering. Planeringsarbeidet vart gjort i 78 og 79. I 79 vart banen steinplukka, og det vart lagt ned kummer og rør.
Utarbeiding av avtaler med kommunen og andre grunneiere krevde mye papirarbeid og møtevirksomhet. Forhandlingene med kommunen karakteriseres som” en lang og krevende prosess”, men alle brikker kom til slutt på plass. Grasbanen vart innvia og tatt i bruk i 1984. Den offisielle åpninga fant sted 16.juni med stor festivitas og mange innbedne gjester!


I mål

I 1980 var det stort behov for ny snøscooter, men det måtte vente pga. økonomien. Idrettsbanen krevde foreløpig dei pengene laget kunne oppdrive. Snøskuter vart innkjøpt året etter samen med hjelpekorpset.

I 1982 vart det bygd to nye hoppbakker på dugnad. Det kom da i tillegg til dugnadsinnsatsen på anlegget og annen dugnadsinnsats for å skaffe inntekter.
75-årsjubileet vart markert 12.nov, 1983. Stilfull fest på Hedalen skole og 113 deltakere!

I fotball ble det påmeldt stadig flere lag, bla. Lag for miniputter og jentelag.
I 1984 blir det rapporteret om 8 lag, nokon av dei i samarbeid med Nes og Begnadalen. Trimgruppa er inndelt i tre partier. Orienteringsgruppa har treningsløp hår tirsdag, og friidrettsgruppa satser på merkeprøver.

I 1985 sa Harald Kjensrud frå a seg formannsvervet. Harald hadde da vøre ært formann i en svært aktiv 7-årsperiode, og vi veit at han seinere har hatt mange viktige funksjoner i laget, heilt fram til dags dato.

Årsmeldinga for 1986 skreiv Bjørg Berg. Det året vant Hedalen cupmesterskapet i fotball for Oppland!
Laget fikk ellers helseopplysningsprisen for Sør-Aurdal.
9 damer representerte Hil på Landsturnstevnet i Kristiansand
rettens kontaktutvalg i Sør-Aurdal kom godt i gang, ikke minst takk vara
Ola Jonny Fossholt, som var HIL sin representant. For fysste gong vart det sett av anleggsmidler på kommunebudsjettet.
Lysløypa vart omlagt til ei meir permanent trase over Bjørnstadjordet og med ei sløyfe nedenfor idrettsbane. Sitat: ”Takket være noen få iherdige i
dugnadsgjengen.”
Det vart danna økonomigruppe som skaffa laget inntekter ved juletrehogst, skirenn ved Søbekksetra og salg av treningsdresser.

I 1987 vart det nedsett ei gruppe som skulle ”utrede Hedalen idrettslags økonomiske disposisjoner.” Gruppa forslo:
- Økt medlemskontingent som dekker deltakelse i alle aktiviteter.
-Heilheitlig økonomi som styres av styret i idrettslaget og årsmøtet.
-Hår enkelt gruppe sett opp realistisk budsjett. Samkjøring og styring skjer i styret i idrettslaget.
- Økonomigruppa oppløyses ”fordi gruppa har ei håplaus oppgave.”
- Reiseutgifter bør dekkes av idrettslaget, men som prinsipp blir det itte utbetalt godtgjørels til trenere.
-Ingen sponsing av enkeltmedlemmer.

Litt meir om økonomi. I 87 vart det for fysste gong inngått ei hovedsponsoravtale. Avtala vart inngått med Kredittkassen (nå Nordea) og ga laget 30 000 kroner fordelt på to år.
Det var igjen bruk for ny snøskuter, og idrettslaget ga 30 000 kroner i støtte.
Orienteringsgruppa vart lagt ned, og Vassfartdilten vart slått sammen med friidrettsgruppa. I realiteten vart Vassfardilten, som altså hadde starta i 1971, nedlagt. Det vart innført aktivitetsdag om hausten og fjelltur for alle.


I 1989 tok idrettslaget på seg å setta i stand uteanlegget ved Hedalsheimen. Anbudssprisen var på 440 000 kroner, og eit anslag går ut på at arbeidet ga idrettslaget omtrent 100 000 kroner i nettoinntekt. Magne Kristiansen var anleggssjef, og medlemma la ned ein stor dugnadsinnsats.
Bete-Beitskihytte vart innkjøpt. Laget begynte med kiosk ved arrangementer, og 21.september var det styremøte i hytta.
På årsmøtet la gruppeformenna i hoppgruppa, fotballgruppa, trimgruppa, friiidrettsgruppa, idrettsskolen (barneidrettsgruppa)og skigruppa fram årsmeldinger.

I 91 og 92 gjekk to saker att på styremøta. Det var svømmehall og klubbhus.
På årsmøtet i 92 kom det fram kritikk. Kritikeren (eller kritikera) meinte at idrettslaget dreiv for mange aktiviteter og hadde for liten oversikt.
Det måtte til ekstra årsmøte for å valgt leder, og Per Harald Grøv kom inn som ”redningsmann.”

I 1993 vart det anlagt skøytebane.
Medlemma tok stadig på seg dugnadsjobber. Eksempelvis
- søppelplukking
-utkjøring av kalk til fjellvatn
-avlesing av strømmålere
og bruktsalgdagar

I 94 vart det innført informasjonsavis til medlemma
Turkarusell vart innført i 95, og det vart jobba mye for å få til utvidels av lysløypa.
I 1996 fekk Hedalen idrettslag kulturprisen sammen med dei andre idrettslaga i kommunen. Det ga grunnlaget for HILMAR-prisen som vart innført i 1998. Fysste prisvinner var Morten Vestrom.


I 99 rapporteres det om skirenn hår onsdag i snøsesongen med ca 60 deltaker hår gong.
Høgdespretten på palmesøndag, innkjøp av grasklypper og stafettlag i NM på ski. Det var fysste gongen Hedalen stilte stafettlag i NM. Dei som gjekk på laget var: Gunnar Haugen, Magnus Hendis og Kjetil Vestrom.
Anders hendis vart kretsmester på ski, og Anders Fossholt spilte landslagsfotball i klasse U16.
Jentene i styret bidreg med 5 nye verdensborgere, og styret bemerker at både bygda og laget treng nyrekruttering!

Bygging av 2000-årsvarden på Onsknatten vart ”ein jobb med mange forviklinger”, men resultatet vart bra.

I 2001 vart det opparbeidd skileikanlegg. Laget fekk internettside på Hedalen.no, og karate vart innført som ny aktivitet.
Lysløypa vart lagt om, og hoppbakken vart modernisert.

2002: Prepareringsmaskin er innkjøpt, og det er bygd garasje til maskinen.


PS

Det ligg føre fyldige og detaljerte møtereferat for dei siste 20 åra. For framtida bør årsberetningen til styret og gruppene også følge protokollen. Det gir bedre oversikt og letter arbeidet for deis omskal laga eit nytt sammendrag om f.eks 25 år!