Tur til Gråskallen og Vatneberget for ungdomstrinnet

Da årets tur for ungdomstrinnet skulle planlegges, bad vi elevene om turtips. Valget falt på Gråskallen, et turmål som ikke så mange hadde besøkt. Tåka lå tjukk som graut tidlig på morgenen, så spenninga var stor om vi kom til å få nyte utsikta fra toppen.


Vi starta opp fra Fekjær halv 9 fredag 5. september, takk til velvillige foreldre som kjørte ungdommene dit!

Første post på programmet var kart og kompass, elevene skulle finne kursen til dagens første mål. Og da alle hadde funnet riktig kurs, må vi innrømme at vi ”juksa litt ”. For Elling Fekjær hadde lovet å sette oss på riktig lei oppover en skogsvei. Gunnar Fossholt hadde fått det ærefulle oppdraget å være lokal stifinner, og snart var vi langt oppe i lia. Takk for stor velvilje til Elling og Gunnar, også!



Vi var nok sprekere enn vi trodde, for før vi ante det var vi nesten framme. Elisabeth sine kartkunnskaper kom til sin rett, og vi tusla bort til toppen av Gråskallen. Og inniblant matpause, synging av bursdagssang og avslapping, letta tåka. Sola titta fram og utsikta ble bare bedre og bedre. For et flott utsiktspunkt! Anbefales!

Etter ei god matpause, fortsatte vi østover og gikk ned mot Feskidalen. Vi kryssa elva Fesja, og de som trengte det, fikk hjelp av galante kavalerer. Ingen sure miner, her, nei!



Ved ”Hovedveien” i Feskidalen var det tid for gruppebilde ved skiltet til Gråskallen.



Her skifta vi kurs igjen, og neste mål var Goplerud og Vatneberget.
For mange var dette første turen gjennom Feskidalen. På turen nedover kunne vi nyte spennende natur, faktisk stupbratte bergvegger og juv.
Merker etter ei gammal bru og flere tømmerhus vitner om menneskelig aktivitet i dette området også før i tida.
Veien var upåklagelig, rene stamveistandarden!

På Goplerud venta Mari Goplerud Rygg , og hun tok oss med på ei vandring på Vatneberget. Elling Goplerud var onkelen til Maris far, og det var han som fikk satt opp steinene og bautaene bl.a. for å hedre forfedrene. Vi fikk høre historia til de ulike steinene, om Gople-blomsten som har gitt garden navn samt ættehistorie rundt Kølabrennerslekta. Mari øste av sin kunnskap, og både elever og lærere fikk med seg mye lokalhistorie.

Sentralt i bautasamlinga er ættesteinen. Her står Mari ved ættesteinen, en bauta med navn på mange i Kølabrennerslekta. Steinen ble i sin tid frakta fram av 7 hester og 18 mann!

Vatneberget har fått navnet sitt etter ei oppkomme som lager et lite vatn oppe på en den flate bergknausen.

Det vil ta for lang tid å gjenfortelle alt vi fikk høre, vi kan vel egentlig bare anbefale en tur med Mari på Vatneberget. Tusen takk for at vi fikk komme og at du tok deg tid til oss, Mari!

Turen vår gikk mot slutten, og etter ei god matpause med stoler og bord i stein, var det tid for å traske ned til bussen.
Vil helt på tampen få lov å skryte litt av elevene på U-trinnet : Dere er helt supre å reise på tur med!