Påske i Nederland

RICHARD VAN DER WAL

Etter å ha bodd i Hedalen siden september var hele familien på ferietur til Nederland i påsken. Noe av det barna satte størst pris på, var å få besøke besteforeldrene sine.

I Nederland har vi en spesiell skikk. Påskeeggene gjemmes i hagen, og barna skal finne dem. Skikken er nok delvis som i Norge, for innholdet i eggene er sjokolade.

Vi fikk tid til å besøke både venner og familie, og vi fikk også solgt huset vårt i Arnhem. Dermed er den bekymringen borte.

Populær aktivitet

Det er ikke store forskjeller på Nederland og Norge. Familiefølelsen synes å være den samme i Hedalen som den vi kjenner fra hjemlandet vårt. Barna våre opplevde nok en sorgreaksjon da de forlot vennene sine i Nederland. Men her i Hedalen har de fått mange gode erfaringer med for eksempel snø, skøyter, ski og akebrett. De har også fått nye venner som betyr mye for dem.

Her er familien samlet like før avreise fra Nederland høsten 2008.

Skole og barnehage var ikke morsomt i starten, for manglende språkferdigheter skapte en god del misforståelser. Men barn lærer utrolig fort. Vi voksne kan merke det, for det er fantastisk hvor raskt barna klarer å tilpasse seg.

Også jeg fikk utfordringer. Fra desember har jeg vært bussjåfør i Hønefoss. Det var noe annet enn den yrkeserfaring jeg hadde fra Nederland der jeg var trener og leder i KPN Royal Dutch telefonselskap. Dette tilsvarer Telenor i Norge. Dette var en jobb med høy stressfaktor. Å være bussjåfør er langt mindre stressende. Jeg vet ikke hvor lenge jeg skal kjøre buss. Men jeg er overbevist om at jeg må lære det norske språket bedre. Når jeg mestrer det tilfredsstillende, kommer jeg kanskje til å søke på andre jobber.
Både jeg og min familie trives godt i Hedalen. Helt fra første dag har vi kjent oss velkommen i bygda. Vi er opptatt av å bli integrert i lokalsamfunnet, og vi har blitt integrert.

Én utfordring har vi møtt. I Nederland kaller vi det "manjana-mentalitet". Noen er opptatt av at ting skal ordnes raskt. Det er det motsatte av manjana-folkene. De mener at det er lite som haster. Et eksempel på dette er Eidsiva som ringer og forteller oss at "nei, dere nok ikke få bredbånd som avtalt i dag. Dere må vente til neste uke."

Så har jeg dannet meg et visst bilde av mine sambygdinger. Kan det være at de er litt mindre bekymret enn nederlendere flest? Jeg har ikke vitenskapelig dokumentasjon for å kunne påstå dette – ennå. Men jeg registrere at det finnes mange glade mennesker i Hedalen.

I Nederland er folk flest "rett fra levra". Det er ikke alltid passende i Norge, har jeg forstått. Dere får gi meg et hint hvis jeg er for direkte!

Å skrive kommentar på Hedalen.no er nok en av de største utfordringene jeg har hatt. Det har kostet meg blod, svette og tårer! ;-)