4. januar reiste vi
fire (Lars, Torstein 4 år, Gjermund 7 mnd og jeg) til Qatar for å bo der i 1
1/2 år. Vi gledet oss veldig, men var også veldig spente på hvordan livet i
dette lille ørkenlandet ville bli.
Lars jobber for Hydro i Øvre Årdal, men har
nå jobb i Qatalum prosjektet som skal bygge verdens største
aluminiumsfabrikk i ett trinn her i Qatar. Jeg er heimeværende med Gjermund,
og Torstein går i norsk barnehage. Nå har vi bodd her i tre måneder. Jeg
tenkte derfor formidle noe fakta om dette landet, og fortelle litt om hva vi
har opplevd.
Rike forekomster av olje og gass har gjort
Qatar til det mest velstående landet i Midtøsten. Det meste av landet består
av tørt ørkenlandskap, som uten kunstvanning er lite egnet for landbruk.
Landet er flatt, og det høyeste punktet ligger bare 105 meter over havet. Om
sommeren kan temperaturen komme opp i 50ºC, mens den på vinterstid ligger
rundt 20ºC.
Allerede 4000 f. Kr. fantes det bosettinger
i Qatar, men historisk sett har ikke landet spilt noen fremtredende rolle.
På 1700-tallet la beduinklanen Khalifa under seg både Bahrain og Qatar. I
1867 oppstod en intern maktkamp i Khalifaklanen, og dagens herskere,
Thanifamilien, tok ved hjelp av britene makten i Qatar. I 1916 ble landet
utnevnt til britisk protektorat. Planen var at Qatar skulle inngå i De
forente arabiske emirater, men Thanifamilien ble ikke enige med de andre
landene om kravene for medlemskap, og i 1971 ble Qatar en selvstendig stat.
I perioden etter uavhengigheten fant det sted interne konflikter i
herskerfamilien om rollen som leder, eller Emir. Siden 1995 har lederskapet
vært stabilt, og det har funnet sted en betydelig politisk og økonomisk
modernisering av landet.
|
|
Qatars grunnlov fra 1970 gir Emiren all
makt, og i samråd med andre medlemmer fra Thanifamilien tar han alle større
beslutninger. Mer rutinemessige avgjørelser blir tatt av regjeringen, hvor
medlemmene er utnevnt av Emiren. Nesten alle regjeringsmedlemmene er i
familie med Emiren, eller er tilhengere av herskerfamilien.
Emirens lederstil er autoritær, men
samtidig har velferden til landets innbyggere vært i fokus, og andre
innflytelsesrike familier er derfor lojale ovenfor den sittende ledelsen.
Kun en av fem qatarer er født i landet, og de fleste innbyggerne er
gjestearbeidere fra India, Iran og Nord-Afrika. Emiren ønsker å modernisere
det politiske systemet, og det er nedsatt en komité som skal arbeide med en
ny og mer demokratisk grunnlov. Kvinner har nylig fått stemmerett. Emiren
utnevner landets dommere, og det finnes i tillegg en shariadomstol som
dømmer i henhold til den islamske tro.
Før oljefunnene på begynnelsen av
1940-tallet var Qatar blant de fattigste områdene i Midtøsten. Oljen
forandret landets økonomi, og Qatar er i dag et av verdens rikeste land.
Befolkningen har svært høy levestandard. Landet har en relativt
beskjeden produksjon av råolje, men besitter verdens tredje største reserve
av naturgass. Industrisektoren er rettet mot olje- og gassindustrien, og det
drives i liten grad med jordbruk. For å redusere avhengigheten av inntektene
fra olje- og gassvirksomheten forsøker landet å utvikle privat sektor.
Aluminiumverket Qatalum stiger opp fra
ørkenen i Qatar takket være innsatsen til mer enn 18.000 arbeidere fra hele
verden som jobber med å sette opp dette gigantanlegget under vanskelige
forhold. Logistikk, kulturforskjeller, hete og kappløpet om råmaterialer i
et populært globalt byggeområde er bare noen av utfordringene Hydro står
overfor som prosjektansvarlig i byggefasen. Qatalum er et selskap med Qatar
Petroleum og Hydro som 50/50 eiere, en solid match mellom en etablert og
tung aktør i Midtøstens olje- og gassektor og en ledende global aktør i
aluminiumindustrien. Qatalum-anlegget vil være i produksjon med full
kapasitet en gang i løpet av 2010 etter produksjonsstarten mot slutten av
2009.
I dag har det vært 32 grader, så det
begynner å bli varmt, men vi koser oss veldig alle fire. Vi bor i en liten
by som heter Mesaieed 40 min kjøring fra Hovedstaden Doha. Doha er en
nydelig by hvor arkitektene har fått boltre seg fritt. Vi har fått hus og
egen Prado, Toyota Landcruiser. I helgene slipper vi ut noe luft fra dekka
på bilen og kjører i ørkenen. Jeg har ennå ikke turt å kjøre i Doha, for
araberne kjører som gale, spesielt i rundkjøringer.
Qatar er et muslimsk land, men det er
liberalt, spesielt for oss vestlige som bor og besøker landet. Du bør dekke
skuldre og knær når du er på offentlige steder og får ikke kjøpt svinekjøtt.
Qatar-damene går i helsvart abaya når de er ute blant andre, noen dekker
hele ansiktet, noen viser øynene og noen hele ansiktet. For meg som vestlig
ser det tungvindt, og varmt ut, men det er deres tradisjon. Mennene går i
hvite skjortel, og har ”araberskaut” på hodet.
I begynnelsen av juni kommer Gjermund,
Torstein og jeg på tre måneders ferie til Hedalen. Da er det for varmt å
være her. Jeg vil få hilse til hele familien og alle venner og kjente i
Hedalen. Vi sees til sommeren!!
PS! Gratulerer med dagen du har hatt, Svein
Gunnar!!