Sist oppdatert: 06.04.2009 08:03

Skiløyper og korsang forener hyttefolk og bygdefolk i Hedalen

TEKST: KARI HALLDIS BRENDEN
FOTO: HERMANN NORDBY
 

For andre gang arrangerte Hedalen Løypelag påskekonsert i samarbeid med prosjektkoret Kantorum som består av Førkjes kantorum og Gubbus kantorum. Inntekten av konserten går til Hedalen Løypelag.

 

Olaf Ødegård var konferansier og ledet oss gjennom kvelden i velkjent humoristisk stil. I følge Olaf foregår det mye spennende i Fledda. Han presenterte professor ved musikkhøyskolen i Oslo, Svein Bjørkøy og pianist og organist Ole Johannes Kosberg. Så var det gruppa ”Trillebordet” med utspring fra Grex Vocalis. Disse hadde funnet veien fra hytter i Fledda til en påskepyntet og trivelig gymsal på Hedalen barne- og ungdomskole.


For oss som satt i salen og ikke hadde vært i Fledda på veldig mange år, og som fortsatt så for oss Fledda som et avsidesliggende og ubebodd skogområde, var det nesten utrolig at dette nå er bebygd med moderne hytter som hyppig huser sangere og musikere på høyt nivå. Bygdefolket er glad for utviklingen og setter stor pris på sine nye ”innvånere”.
 


Trillebordet

 

”Trillebordet” fra Fledda åpnet konserten med ”Vinternatt” og ”Når kastanjene blomstrer i Bygdø allè”. Godt timet var disse da vi i Hedalen fortsatt kan oppleve eventyrlige vinternetter, samtidig som vi vet at kastanjene i Bygdø allé vil blomstre om ikke så lenge. Begge har en lengsel og glede i seg som ble nydelig tolket.

 

Kosberg og Bjørkøy hadde satt sammen et variert program hvor både pianist og solist kunne boltre seg med sine respektive ferdigheter. Jeg vil spesielt nevne åpningsnummeret På fjellet av K. Jansen, gode gamle Deep river og ikke minst O sole mio. (Capurro). Dette var profesjonelt!


Ole Johannes Kosberg og Svein Bjørkøy

 

Før kaffepausa hadde hytteeier Line Mork og hedølen Helge Nordby en presentasjon av Hedalen Løypelag og redegjorde for hvordan løypekjørerne sørget for oppkjørte og flotte løyper til enhver tid. Løypelaget trenger penger, og Helga Perlestenbakken innrømmet at hun hadde dristet seg til å søke Sparebank 1 Hallingdal og Valdres om et bidrag. Det de fleste av oss ikke visste, var at adm. banksjef Knut Oscar Fleten i nevnte bank, var på plass i salen med en kjempestor sjekk både i størrelse og verdi. Kasserer Helga fikk gleden av å ta i mot gaven på kr. 50.000,-. I flg. Fleten rår banken over et gavefond som de deler ut fra til formål der søkerne viser innsatsvilje. Han roste innsatsen til løypelaget og håpet at bidraget kunne stimulere til gode skiløpere. Olaf Ødegård uttrykte sin begeistring for bidraget med følgende kommentar: ”Det er vel ingen sak å få besøk i frå Hallingdal når det er på denna måten!”
 


Line Wermundsen Mork, Knut Osvar Fleten og Helga Perlestenbakken

 

Osvald Fossholm og Inger Olea Digene utgjorde et eget team. Osvald sang Eg ser, av Bjørn Eidsvåg og Anthem fra Chess til Inger Oleas akkompagnement på piano. Spesielt i Anthem kom stemmekapasiteten til Osvald tydelig fram.

 

Så til vårt eget Kantorum: Det startet med Gubbus kantorum, men har nå fått et nytt skudd på stammen, Førkjes kantorum.  Olaf Ødegård er overbevist om at dirigenten Arne Heimestøl er en tryllekunstner. Tilfeldig plukket han ut sangere til det nye koret sist høst, og foretrakk spesielt de som ikke hadde sunget i kor tidligere. Etter få øvelser opptrer de ganske så veldresserte og samstemte og synger forbløffende godt. Denne gangen var det Lovsang av Marc-Antoin Sharpentier jeg festet meg spesielt ved.
 


Førkjes kantorum

 

Gubbus k-antorum framførte Det skjønneste i verden av Mozart med profesjonelle Bjørkøy som solist.

 

Gubbus kantorum

 

Til slutt sang Kantorum I den stille klare morgen av Per Inge Almås. Her må jeg innrømme at tekst, melodi og framføring fikk tårene til å sprette. Jeg var ikke den eneste.

Til slutt framførte de Ave Maria av Anton Bruckner.

 

Arne er en dyktig dirigent som gir mye av seg selv. Dirigenten har, som alle vet, stor betydning for at koret skal gi gode resultater. Koret er selve instrumentet, men det er dirigenten som ”spiller” på det. Arne har evne til å få maksimalt ut av det ”materialet” han jobber med. Han har god kontakt med koret, har klar og presis direksjon som resulterer i at det blir presisjon og trøkk. Noen og enhver kan få både ett og to kick  av dette å få lyst til å kaste seg frampå å bli med ….

Dette var en flott påskekonsert som ga oss tilhørere mye i ord og toner.

 

Og så vil jeg avslutte med Arne Heimestøls egne ord: ”For meg er dette både julaften og 17. mai på én gang.”