For andre gang
arrangerte Hedalen Løypelag påskekonsert i samarbeid med prosjektkoret
Kantorum som består av Førkjes kantorum og Gubbus kantorum. Inntekten av
konserten går til Hedalen Løypelag.
Olaf
Ødegård var konferansier og ledet oss gjennom kvelden i velkjent humoristisk
stil. I følge Olaf foregår det mye spennende i Fledda. Han presenterte
professor ved musikkhøyskolen i Oslo, Svein Bjørkøy og pianist og organist
Ole Johannes Kosberg. Så var det gruppa ”Trillebordet” med utspring fra Grex
Vocalis. Disse hadde funnet veien fra hytter i Fledda til en påskepyntet og
trivelig gymsal på Hedalen barne- og ungdomskole.
For oss som satt i salen og ikke hadde vært i
Fledda på veldig mange år, og som fortsatt så for oss Fledda som et
avsidesliggende og ubebodd skogområde, var det nesten utrolig at dette nå er
bebygd med moderne hytter som hyppig huser sangere og musikere på høyt nivå.
Bygdefolket er glad for utviklingen og setter stor pris på sine nye
”innvånere”.
Trillebordet
”Trillebordet” fra Fledda
åpnet konserten med ”Vinternatt” og ”Når kastanjene blomstrer i Bygdø allè”.
Godt timet var disse da vi i Hedalen fortsatt kan oppleve eventyrlige
vinternetter, samtidig som vi vet at kastanjene i Bygdø allé vil blomstre om
ikke så lenge. Begge har en lengsel og glede i seg som ble nydelig tolket.
Kosberg og Bjørkøy hadde
satt sammen et variert program hvor både pianist og solist kunne boltre seg
med sine respektive ferdigheter. Jeg vil spesielt nevne åpningsnummeret
På fjellet av K. Jansen, gode gamle Deep river og ikke minst O
sole mio. (Capurro). Dette var profesjonelt!
Ole Johannes Kosberg og Svein Bjørkøy
Før kaffepausa hadde
hytteeier Line Mork og hedølen Helge Nordby en presentasjon av Hedalen
Løypelag og redegjorde for hvordan løypekjørerne sørget for oppkjørte og
flotte løyper til enhver tid. Løypelaget trenger penger, og Helga
Perlestenbakken innrømmet at hun hadde dristet seg til å søke Sparebank 1
Hallingdal og Valdres om et bidrag. Det de fleste av oss ikke visste, var at
adm. banksjef Knut Oscar Fleten i nevnte bank, var på plass i salen med en
kjempestor sjekk både i størrelse og verdi. Kasserer Helga fikk gleden av å
ta i mot gaven på kr. 50.000,-. I flg. Fleten rår banken over et gavefond
som de deler ut fra til formål der søkerne viser innsatsvilje. Han roste
innsatsen til løypelaget og håpet at bidraget kunne stimulere til gode
skiløpere. Olaf Ødegård uttrykte sin begeistring for bidraget med følgende
kommentar: ”Det er vel ingen sak å få besøk i frå Hallingdal når det er på
denna måten!”
Line Wermundsen Mork, Knut Osvar Fleten og
Helga Perlestenbakken
Osvald Fossholm og Inger
Olea Digene utgjorde et eget team. Osvald sang Eg ser, av Bjørn
Eidsvåg og Anthem fra Chess til Inger Oleas
akkompagnement
på piano. Spesielt i Anthem kom stemmekapasiteten til Osvald tydelig fram.
Så til vårt eget Kantorum:
Det startet med Gubbus kantorum, men har nå fått et nytt skudd på stammen,
Førkjes kantorum. Olaf Ødegård er overbevist om at dirigenten Arne
Heimestøl er en tryllekunstner. Tilfeldig plukket han ut sangere til det nye
koret sist høst, og foretrakk spesielt de som ikke hadde sunget i kor
tidligere. Etter få øvelser opptrer de ganske så veldresserte og samstemte
og synger forbløffende godt. Denne gangen var det Lovsang av
Marc-Antoin Sharpentier jeg festet meg spesielt ved.
Førkjes kantorum
Gubbus k-antorum
framførte Det skjønneste i verden av Mozart med profesjonelle Bjørkøy
som solist.
Gubbus
kantorum
Til slutt sang Kantorum
I den stille klare morgen av Per Inge Almås. Her må jeg innrømme at
tekst, melodi og framføring fikk tårene til å sprette. Jeg var ikke den
eneste.
Til slutt framførte de
Ave Maria av Anton Bruckner.
Arne er en dyktig
dirigent som gir mye av seg selv. Dirigenten har, som alle vet, stor
betydning for at koret skal gi gode resultater. Koret er selve instrumentet,
men det er dirigenten som ”spiller” på det. Arne har evne til å få maksimalt
ut av det ”materialet” han jobber med. Han har god kontakt med koret, har
klar og presis direksjon som resulterer i at det blir presisjon og trøkk.
Noen og enhver kan få både ett og to kick av dette å få lyst til å kaste
seg frampå å bli med ….
Dette var en flott
påskekonsert som ga oss tilhørere mye i ord og toner.
Og så vil jeg avslutte
med Arne Heimestøls egne ord: ”For meg er dette både julaften og 17. mai på
én gang.” |