Stille før stormen

MAGNE RUUD
Vi har lagt bak oss en sommer som værmessig må betraktes som middelmådig. To kjempefine uker like etter sankthans, men etter det,- regn, regn og atter regn. I eldre tid snakket man gjerne om at det ble høyvær til overs i år også, men dette slo feil i år.

I seks uker hadde jeg gleden av å ha to polske gutter boende her. Vennlige, høflige og flittige gutter som har utført mye arbeide som ellers ikke ville blitt prioritert. Gjerding, rydding, skogskjøtsel, beising, maling og lakking ble utført på en strålende måte. Jeg var fornøyd, og de var fornøyde. De kunne vende tilbake til sitt hjemsted med 5 ganger så mye som de ville tjent om de hadde hatt arbeide i Polen. I ni år har jeg hatt arbeidskraft fra samme familie, og med samme resultat. Det beviser i alle fall at man skal være forsiktig med å generalisere med hensyn til nasjonalitet.

Et besøk i hovedstaden gjorde meg mismodig og betenkt. Midt på lyse dagen, rett ved Trafikkanten omsattes stoff blant en mengde misbrukere. På platået over står en politibil, hvis konstabler iakttar seansen uten å foreta seg noe som helst. Oppover Karl Johan sitter apatiske tiggere. De fleste av utenlandsk opprinnelse. Noen damer med fargerike kjoler går spissrotgang mellom passerende med sine kopper, og ber om bidrag. Det er altså slik vi vil ha det. Løsgjengerloven er opphevet. Det er altså slik de vil ha det, det som styrer og rår!

Sommeren har ellers vært preget at hva som normalt er, nemlig få og som oftest lite betydningsfulle nyheter. Imidlertid vil Rimi-Hagen vil flagge ut, og flere er inne på tanken om å gjøre likedann. Egentlig kunne jeg tenke meg det samme, ikke bare på grunn av skatten, men også på grunn av sommerværet. Problemet er imidlertid at det blir så forbaska langt heimatt.
Aftenposten har vært på slankekur siden skoleslutt, nettavisene har vært preget av agurknyheter. Det samme kan man si om vårt lokale nettsted. Dette innlegget føyer seg godt inn i rekken. I lokalavisa har vi fått store doser av kultur. Nærmest hver utgave inneholder stoff om stevner, konserter, friluftsteater, og ikke minst koreografert folkedans. Nå satses det på at Olav Thon vil sponse friluftsteater i Vassfaret. Jeg er spent på å se om satsinga vil bli i Vassfaret eller i Flå!

Agurktida er snart over. Stortingsvalget står for døra. Hvem som skal ta beslutningene for oss de nærmeste 4 årene, skal avgjøres ganske snart. Det er nå vi får se avisinnlegg fra representanter vi aldri har hørt si et ord fra Stortingets talerstol. Plutselig våkner de til live, i redsel for å miste taburetten. Det kan tyde på at utsagnet fra tidligere Stortingspresident Guttorm Hansen står ved lag,- ”her er det godt å sitte”.

Det kan tyde på at vi ikke får høre så mye om hva de enkelte partiene vil utrette, men snarere hva som vil skje dersom motstanderen skulle gå av med seieren. Det kan høres ut som om verden vil gå til grunne dersom vi får et regjeringsskifte. Skulle Frp komme i maktposisjon vil vi bli oppfattet som en bananstat her nord, blir det hevdet, selv om hver tredje nordmann har sympatier i den retningen.

Vi kjenner frasene: Skole, helse, eldreomsorg, sysselsetting, oljeutvinning, klimakrise, finanskrise, kredittkrise, handlingsregelen, deltakelse i de internasjonale styrkene, flyktningepolitikk, kakseskatt, toppskatt, formuesskatt, spleiselag og kommunestruktur vil være hovedtemaene. Vi kjenner temaene så innmari godt før det braker løst. Allikevel ser og hører vi på debattene, nyhetssendingene og avisoppslagene.

Jens og Jensen vil opptre på skjermen daglig, mens Høybråten og Solberg kjemper en bitter kamp for å la sin røst bli hørt. De sterkestes rett vil råde, men Sponheim vil nok finne på et eller annet stunt for å få medienes oppmerksomhet. Torstein Dahle vil selvfølgelig bli å se. Han representerer jo minoritetstenkingen i dette landet! La meg føye til for egen regning,- og takk for det!

Snart begynner skolene igjen. Nye utfordringer, læring og mestring. Sorg og glede over egne og andres prestasjoner. Skolebudsjetter som ikke rekker til. Mangel på vikarer. Slitte lokaler og manglende fasiliteter. Vi kjenner til utfordringene fra før.

Om vel en måned skal skolestrukturen i kommunen avgjøres. Hvilke endringer vil komme, om i det hele tatt noen. Finnes det flertall for noe som helst?

Kommunen må spare penger. Hvordan skal tjenestene driftes, hvem må ta støyten, og hvem blir sagt opp? Skal budsjettene slankes, må det gå på bekostning av stillinger.

Enhver som mister arbeidet, har min fulle empati, men både finanskrise, kommunalkrise og andre kriser til tross, har hver lønnsmottaker i offentlig sektor hatt en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 40 000 kroner det siste året. Finansministerens og statsministerens ”spleiselag” får en bismak i en slik kontekst.

Snart vil hver fjerde nordmann få besøk av en gjest vi helst ikke vil møte, nemlig svineinfluensaen. Det blir svært vanskelig å gjemme seg for denne gjesten. Mange blir svært syke, noen ”normalt syke”, noen vil dø, mens andre går fri. Det urettferdige som ingen kan gjøre noe med, er at det er unger og ungdom som vil bli mest belastet. Slik er livet! Dette bør minne oss om hvor lite robuste vi mennesker egentlig er.

Fagkunnskapen er ikke enig hvorvidt vi skal massevaksiners eller ikke. Muligens vil ikke vaksinen være her før pandemien er spredd over hele landet. Jeg har vært inne på tanken å oppsøke miljøer der hvor influensaen finnes, for å få det overstått, - på et eller annet vis, men vet ikke hvor den befinner seg.

Akkurat i disse dagene har jeg ryddet i gamlestuggua og på stabburet. Her var det mye historie om andre tider. Utstyr til nærmest ethvert behov. Tømrerens, smedens, snekkerens, slakterens, kokkas, budeias, gardbrukerens og hestekarens redskaper ligger der og forteller om et samfunn hvor hver enkelt måtte sørge for seg, sitt og sine.

I dag opplever vi det motsatte, med det resultat at det er ikke så farlig, samfunnet vil alltids stille opp. Så viser det seg kanskje at samfunnet ikke vil, ikke vil prioritere, eller er i stand til å stille opp. Det var bare ord i en valgkamp!

Er så pendelen gått for langt? Er det tid for en annen definisjon av begrepet ”verdi”? Materiell vekst har ført til at svært mange med filosofen vil kunne si: Vi har alt, men det er i grunnen alt vi har.
Godt valg, om muligheten finnes!