|
I
høst er det valg til menighetsråd og bispedømmeråd. Kommende helg forteller
kandidatene til menighetsrådet i Hedalen hva de synes er viktig hvis de blir
valgt inn i et slikt verv. I innlegget nedenfor gir kirkerådsleder Nils Tore
Andersen uttrykk for sitt syn på valgene.
”Hva slags kirke vil du ha?” Spørsmålet går
igjen i det materiell som er utarbeidet i forbindelse med valg på nye
menighetsråd og bispedømmeråd/kirkemøte i september. I spørsmålet ligger det
ikke en tenkning om at man nærmest skal kunne forme innholdsmessig sin egen
kirke. Hensikten er å få kirkens medlemmer til å reflektere over hvordan de
ønsker at Den norske kirke skal fremstå. Bekjennelsesgrunnlaget er gitt, men
ut over det ber vi folk tenke over hvordan denne kirken skal møte de enkelte
menneskers og aldersgruppers behov og lengsler. Med andre ord: Hvem vil du
ha inn i menighetsråd, bispedømmeråd og kirkemøte for å realisere disse
ønskene?
Da er det ikke nok bare å vite hva kandidatene heter, hvor gamle de er og
hvilken utdannelse de har. Vi må vite mer hva kandidatene står for.
Jeg ønsker meg en raus og frimodig kirke på vegne av evangeliet. Jeg ønsker
meg en kirke som er tydelig på hva det er å være kirke, forpliktet på Bibel
og bekjennelse og ikke ut fra folkeopinionens ulike forventninger. Jeg
ønsker meg en kirke som er forpliktet på Kristus slik Bibelen åpenbarer han
for oss. Kirkemøtet har formulert en glimrende visjon for Den norske kirke:
”I Kristus, nær livet – en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen
folkekirke.” Denne visjonen uttrykker meget godt hva slags kirke jeg ønsker
meg. Nær livet. Det betyr en kirke som er der folket er. En kirke som lytter
til mennesker, ser deres behov, viser omsorg, raushet og nærhet gjennom
diakonale holdninger, og som legger til rette for at folk på vandring
gjennom livet kan finne seg et åndelig hjem i kirken. Føle seg hjemme der.
Nær livet betyr også en kirke som er opptatt av de svake i samfunnet,
verdens fattige og forfulgte, skaperverket, menneskeverd og alt som handler
om det å være menneske.
Skal vi lykkes med å være en åpen folkekirke med en klar
bekjennelsesforpliktelse, trenger vi aktive mennesker i kirkens ulike styrer
og råd. Vel 16 000 mennesker har stilt seg til valg. Det er jeg stolt og
glad over, og det sier litt om kirkens brede demokrati. Nå er det viktig at
alle kandidatene står frem og forteller hva slags kirke de ønsker seg. Alle
er tjent med tydelighet. La de som skal stemme få vite hva nettopp du tenker
å bidra med for den kirken du ønsker deg. Vi som skal stemme vil vite hva du
mener i viktige læremessige og etiske spørsmål kirken kan utfordres på. Lag
gjerne leserinnlegg i lokalpressen og presenter dine visjoner for Den norske
kirke.
Det er ikke utidig å kreve tydelighet av kandidatene, ikke minst av dem som
stiller til valg for bispedømmeråd/kirkemøte. Selvsagt må det være lov å
ikke ha fastlåste meninger og klare standpunkt i alle saker. Det er fullt
akseptabelt å svare at man ikke har gjort seg opp en klar mening i dette og
hint, men samtidig må en også kunne vente at folk som stiller til valg i Den
norske kirkes øverste organ har reflekterte synspunkter på viktige tema i
kirken. Uten tydelighet fra kandidatenes side kan valget lett bare bli et
skinndemokrati. La oss få vite hva slags kirke du vil ha når du nå stiller
som kandidat til viktige organ i Den norske kirke. Så er det vår oppgave som
medlemmer å slutte opp om valget i Den norske kirke og på den måten være med
å prege kursen videre.
Nils-Tore Andersen
Kirkerådsleder |