Sist oppdatert: 03.08.2009 11:16 |
Kulturminneåret 2009
|
ODDVAR GRAN OG ARNE HEIMESTØL |
Klumpen ble oppdaget like ved veien som nå går fra Jevnlismyra og ned til krysset. Når en går nedover, finner en stedet ved juletrefeltet Gran eier.
Her ble jernslagklumpen funnet. Brunfarget
vann viser at det er jernholdig grunn her.
Det er registrert jernutvinning i Oppland fra 200 f. Kr. Produksjonen var stor og skapte rike samfunn og mektige konger. Jernet var den tids olje. Les mer her.
Prosessen
17. juli var fylkesarkeolog Kjetil Loftsgarden fra Oppland fylke i Hedalen.
Oddvar Gran viste ham funnstedet. Loftsgarden fortalte at man brukte
jernspyd som man stakk ned i myrer der man trodde det kunne være
jernforekomster. Jerngrusen man kunne finne, lignet på kaffegrut, og den
måtte først røstes. Det vil si at den måtte brennes ren for planterester.
Det ble så laget en mile der det ble lagt lagvis med trekull og råmalm,
flere lag oppå hverandre.
Så ble mila dekket til og tent. Malmen smeltet ved høy temperatur, og det rene jernet rant ut i ei renne, mens slagget ble liggende igjen i bunnen.
Dette var en tidkrevende og arbeidsom prosess. 5-15 mann kunne være sammen om dette arbeidet. Det ble enten brukt trekull eller ved i slike miler, og det sier seg selv at det gikk med store mengder brensel.
Illustrasjon laget av Anders Hovdet
To slags miler
Det er to typer miler som var i bruk i forskjellig tidsepoker. Den eldste
metoden resulterte i store slaggklumper. Slaggklumpen på Bautahaugen er fra
denne fra denne tida. Den nyeste metoden dannet mange små slaggklumper. Slik
kan vi på en enkel måte fastslå om utvinninga er fra perioden omkring f. Kr.
eller fra vikingtiden.
Råvare til redskaper og våpen
Nordmenn lærte å utvinne jern av myrmalm allerede ca. 500 år f. Kr. Jernutvinninga ble snart en industri som
pågikk fram til svartedauden.
Det norske jernet var av svært god kvalitet. Det er grunn til å tro at det
ble eksportert noe, i tillegg til det som ble brukt til redskaper og våpen
til eget bruk.
De var dyktige folk som utviklet smiredskaper som i prinsippet er i bruk i våre dager også . Kanskje gikk det mange kløvhester, som bar tungt, fra Hedalen over Vidalen til Branes, for utskiping helt til Sør-Europa.
Les mer: