Høyre om driftstilpasningen

Hedalen.no har utfordret partiene til å svare på spørsmål tilknyttet driftstilpasnings-prosessen. Her kommer svarene vi har mottatt fra Høyre.

1. Kommunestyret vedtok i 2008 at innsparingsbehovet skal være 16 millioner kroner. Etter dette har kommunen fått varsel om ekstra inntekter. Hva mener dere innsparingsbehovet er nå?
   
   Hedalen.no har stilt spørsmål knytt til 3 av de 8 områdene det skal sees på i driftstilpasningsprosjektet. Av de 16 millioner kroner som kommunestyret har vedtatt som innsparingsbehovet, er ca. 12 millioner knytt til de tre områdene Hedalen.no spør spesielt om (i spørsmål 2).
   
   Innsparingsbehovet på 16 millioner kroner ble vedtatt ut fra hva som ble ansett å må til for at Sør-Aurdal skal ha ”sunn kommuneøkonomi”. Følgende kriterier ble lagt til grunn for denne vurderingen:
   1. Netto driftsresultat skal utgjøre minimum 3% av totale driftsinntekter
       
   2. Midler avsatt til kompetanseutvikling skal utgjøre minimum 3% av totale lønnskostnader.
       
   3. Midler avsatt til bygningsmessig vedlikehold skal utgjøre 80-100 kr/m2 bygningsmasse som skal vedlikeholdes.

Skulle en oppfylle disse kriteriene, må disse tre områdene i sum tilføres ca. 10 millioner kroner mer pr. år enn det som ”var avsatt” i økonomiplanen. I tillegg kom ubalanse i økonomi som medfører 6,5 millioner kroner/år. Dette gir i sum ca. 16 millioner kroner/år. For 2009 kommer i tillegg inndekning av underskudd fra 2007 på nesten 4 millioner kroner – d.v.s. at behovet for omstilling for 2009 egentlig er på ca. 20 millioner kroner. Kommunestyre vedtok med dette som bakteppe at en innen utgangen av 2011 skulle sette omstillingsmålet til 16 millioner kroner.

Nevnte ”overforbruk” på 6,5 millioner kroner må bringes i balanse. Forutsatt at vi skal oppfylle de nevnte kriteriene for sunn kommuneøkonomi, så må de ”tre områder” tilføres ca. 10 millioner kr mer pr. år enn ”avsatt i økonomiplanen” den gangen.

Hvis en skal redusere innsparingsbehovet på 16 millioner kroner, så må det i så fall være ut fra så langt vi kan skjønne 3 mulige innfallsvinkler:

1. Redusere ”kravet” til sunn kommuneøkonomi
    
2. Øke inntektene som kommunen selv har kontroll på
    
3. Satse på økte overføringer ”utenfra”.

Når det gjelder punkt 1, så kommenteres ikke det videre utover at dette gir følger for kompetanseutvikling av ansatte i kommunen, og vedlikehold av kommunale veier og bygninger.

Knytt til punkt 2, øke inntektene kommunen selv har kontroll på, så viste analysen i forprosjektet at vi, utenom eiendomsskatt, hadde et uunyttet inntekstpotensiale på 5–7 millioner kroner/år knytt til (dekningsgraden i 2007 i parentes): vann (68 %), avløp (50 %), kart/oppmåling (78%), bygge-/delesak (80 %), SFO (67 %) og hjemmehjelp (11 %).

Knytt til punkt 3 så er jo dette for tiden et litt uoversiktlig punkt, i og med det jobbes med krisepakker fra sentralt hold. Men, den krisepakken som er kjent til nå har i alle fall det med seg at den ikke er en ”årlig mer inntekt”, men en ekstrabevilgning for 2009. D.v.s. at krisepakken ikke medfører ekstrapenger utover i år.
Det nærmer seg også et stortingsvalg, og det kan være at dette medfører (positive eller negative) endringer i forhold til overføringene til Sør-Aurdal.

Uansett – ordføreren har informert om at det for kommunestyret vil bli gitt en gjennomgang i kommunestyret av den økonomiske situasjonen med tanke på at kommunestyret skal kunne vurdere om omstillingsbehovet fortsatt er 16 millioner, eller om det har økt eller minsket.

2. Hva mener dere om sluttrapportens forslag på områdene stab og støttefunksjoner, barnehage, SFO, skole, pleie og omsorg – sett i forhold til partiets program?
   
   Stab og støttefunksjoner
   Det er vel særlig to punkter vi har i vårt program som har en side inn mot forslaget knytt til stab-/støttefunksjoner. Vi har i vårt program at vi ønsker at de som har lederansvar i størst mulig grad får utvikle det å være leder som profesjon. Vi har også i vårt program at musikkskolen / kulturskolen gis nødvendig forankring i kommuneadministrasjonen.
   
   Begge disse ”postene” fra programmet er ivaretatt med det forslaget styringsgruppa har gått inn for. Dette ved at antall tjenestesteder reduseres fra 18 til 6, slik at reduksjonen i antall tjenestestedledere (sannsynligvis) medfører en mer rendyrket lederfunksjon for lederne av de gjenværende tjenestestedene.
   Og ved at det er foreslått at den som skal være tjenesteleder for ”opplæring skole” også har ansvaret for musikk-/kulturskolen.
   
   Barnehage / SFO / Skole (oppvekst)
   Høyre sier ikke noe om SFO og barnehage i sitt program for inneværende periode.
   
   Når det gjelder skole er Høyre sitt program to-delt, hvor den ene delen fokuserer på innholdet i skolen og den andre delen på skolestruktur.
   
   Når det gjelder innholdet i skolen, så har vi bl.a. fokusert på nødvendige tiltak, både på kompetansesiden og på ”materiellsiden” for å oppfylle kravene som følger av kunnskapsløftet. Dette er punkter som i forhold til ”tidligere budsjetter” krever mer midler til andre ting enn lønninger og bygninger. Det å legge til rette for ”sunnere kommuneøkonomi”, der det settes av mer til kompetanseutvikling er derfor i tråd med programmet. Så er det flere punkter i vårt program som ikke fanges opp med dette omstillingsprosjektet, men som det er mulig å jobbe for fremover om kommuneøkonomien i fremtiden gir rom for det.
   
   Når det gjelder skolestrukturen så har vi sagt at vi ønsker å beholde dagens struktur, men om en utredning ”tvinger seg frem”, så skal kvalitet på undervisningen og maksimal avstand skoleelever bør transporteres være avgjørende momenter i utredningen.
   Vi mener reiseavstand er blitt et punkt det legges stor vekt på i rapporten, ved at det sies at det ut fra reiseavstand ikke kan legges opp til en felles ungdomsskole for hele kommunen, så lenge denne geografisk er plassert i en av kommunens ytterpunkter.
   Videre er det også fokusert på at de mindre skolene i kommunen fremover har så lavt elevtall, at det er bekymringsfullt med tanke på kvalitet.
   
   Vi mener derfor at rapporten tar hensyn til både reiseavstand og kvalitet, selv om enhver endring i forhold til dagens skolestruktur er i mot det vi i programmet har sagt vi primært ”ønsker”.
   
   Pleie og omsorg
   I forhold til de punktene vi har i vårt program, så er det i liten grad punkter som direkte henger sammen med det rapporten omhandler.
   Vi har et punkt om at de som trenger omsorg skal få en så riktig hjelp som mulig i forhold til sitt spesielle behov. Vi mener en konsekvens av det som nå foreslås med at ”flere trinn” av omsorgstrappa tas i bruk, er i tråd med dette punktet.
    
3. Ordføreren opplyser at ikke lovpålagte oppgaver har en budsjettandel på ca. 10 millioner kroner. Hvilke tanker har dere om pengebruk til denne typen oppgaver sammenlignet med midler som skal gå til lovpålagte oppgaver?
   
   Det er vel ingen tvil om at en kommune må prioritere lovpålagte oppgaver. Men, gjennom vårt program har vi bl.a. også fokus på viktigheten av de aktiviteter som tilbys gjennom frivillige lag og foreninger. Vi mener derfor ikke det er fullt så enkelt som at en kan si at kommunen skal kutte all overføring til ”ikke lovpålagte oppgaver” for å slippe å gjøre endringer i hvordan de lovpålagte oppgavene løses i dag.
    
4. Hva mener dere om eiendomsskatt og andre potensielle inntekter?
   
   Vi har sagt litt om ”andre potensielle inntekter” i form av uutnyttet inntektspotensiale under spørsmål 1. Vi mener det må sees på om disse kildene.
   
   Når det gjelder eiendomsskatt, så er Høyre som parti i mot denne skatten, selv om det ikke konkret står i Sør-Aurdal Høyre sitt program. Dette er derfor en mulig inntektskilde ”det sitter langt inne” å gå inn på.
   Det at det betales for tjenester i form av brøyting, gatelys m.m. i de områder hvor kommunen står for dette må i denne sammenheng sees på som noe annet enn eiendomsskatt.
   
   For øvrig er dette noe av det som det skal jobbes nærmere utover.
    
5. Hva vil dere gjøre for å sikre politisk styring og kontroll med budsjettene?
   
   Det må vel kunne sies at de partiene som er representert i formannskapet i større grad har muligheter knytt til dette enn vi som ikke er representert der. Så til dette spørsmålet må vel hovedsvaret være at det er viktig for oss å gjøre et så godt valg neste gang, at vi får fast medlem i formannskapet.
   
   Vi har i vårt program et punkt om at vi ønsker investeringsprosjekter av en viss størrelse kvalitetssjekket av andre enn kommunen selv. Dette er et punkt vi vil fortsette å forsøke å få vedtatt.
   Ellers er det flere som har tatt til orde for å få innført et annet system (”verktøy”) for bedre intern budsjettstyring. Dette mener vi er viktig å se nærmere på.
    
6. Kommunestyret vedtok at ingen skulle sies opp som følge av driftstilpasningen. Hva mener dere om dette nå?
   
   Etter anbefalning fra konsulentfirmaet, som har vært med på tilsvarende prosjekter i andre kommuner, ble det vedtatt at ingen fast ansatte skulle sies opp. Men, samtidig er det sagt klart at ingen fast ansatte har fått garanti om å beholde samme stilling eller samme arbeidsoppgaver. En viktig side ved vedtaket er at dette skal bidra til en viss forutsigbarhet for våre ansatte i en omstillingstid. Dette mener vi er i tråd med punktet i vårt program, om at vi ønsker de ansatte skal synes Sør-Aurdal er en god arbeidsgiver.
    
7. Hvilken betydning mener dere partiets forslag kan ha for bosettingen i kommunen?
   
   Vi er litt usikre på hva som her menes med ”partiets forslag”.
   
   Hvis det menes forslag vi har fremmet i styringsgruppa, så mener vi selvsagt at de forslagene vi har fremmet (både de vi har fått vedtatt og de som har falt) er gode i forhold til bosettingen i kommunen. Det er ikke dermed sagt vi mener det samme om alle de forslagene andre har fremmet – enten de nå er blitt vedtatt eller ikke.
   
   Hvis det med spørsmålet menes at de siste årenes organisering av og struktur på kommunale tjenester er ”den mest riktige” for å sikre bosetting i kommunen, kan det kanskje være et poeng å se på utviklingen i bosettingen her i kommunen de 10 siste årene.
   Jfr. tall fra SSB er folketallet redusert fra 3410 innbyggere i 1999, til 3176 innbyggere i 2008.
   SSB sin statistikk kan fåes fordelt ned på grunnkretsnivå (Sør-Aurdal er delt opp i 25 grunnkretser – f.eks. består Hedalen av 7 grunnkretser). En rask titt på tallene for årene 1999 – 2008 viser at det i 18 av de 25 grunnkretsene er tilbakegang i folketallet i denne perioden. Det er bare 4 grunnkretser med befolkningsvekst: Leirskogen, Fønhus, Garthus og Åsli. Av disse er det kun Leirskogen som har ”stor” befolkningsøkning. Og hvis vi i denne sammenheng deler Sør-Aurdal opp i 6 bygder: Hedalen, Begnadalen, Leirskogen, Bagn uten sentrum, Bagn sentrum og Reinli – så er det kun Leirskogen som har befolkningsvekst i perioden 1999 – 2008.
   
   D.v.s. at om vi nå gjennomfører diverse endringer* i kommunens organisering og struktur av tjenester og i 2018 har minst 2959 innbyggere i kommunen (forutsatt et utgangspunkt på 3176 innbyggere), så har den nye organiseringen og strukturen vært ”mer positiv” for befolkningsutviklingen enn dagens organisering og struktur (forutsatt da at en som i spørsmål 7 legger til grunn at befolkningsutviklingen styres av kommunens organisering og struktur av tjenester).
   
   *I og med kommunen pr i dag drives minst 6,5 millioner kroner for dyrt (se svaret ovenfor til spm 1), så legges det til grunn at det må gjennomføres endringer som reduserer kommunens årlige utgifter.
    
8. Hvordan mener dere kommunen kan kvalitetssikre rapportene/tallmaterialet som er kommet fram i driftstilpasningsprosessen?
   Vi politikere er avhengig av at administrasjonen går god for kvaliteten på de beregninger og tall de legger frem. Når tallene og beregningene har usikkerhet (og det sier seg selv at de aller fleste beregninger og tall har), er vi avhengig av det opplyses om denne usikkerheten. Jo bedre usikkerheten ved tallene er beskrevet, jo mer kan en kanskje si de er ”kvalitetssikret”.
   
   En mulig måte å kvalitetssikre beregninger på utover dette, er kanskje å gjennomføre noen endringer nå og se hvor godt beregningene knytt til disse endringene treffer, før en gjennomfører de resterende endringene kommunestyret vedtar skal gjennomføres.