Offentlig ansvar og foreldreansvar

AMUND GRØNHAUG

Jeg har tenkt mye denne høsten og vinteren på debatten om fremtiden for skolene våre. Med to barn i småskoletrinnet og en som etter hvert skal inn i barnehage og skole, er det en naturlig prioritering. Debatten så langt har dreid seg om økonomi, beliggenhet (nærhet til skolen) og skolekvalitet.

Noen ønsker at skolen skal ligge i nærmiljøet, mens andre ønsker en stor kloss hvor alle skal gå. Det er selvsagt legitimt å kjempe for sitt synspunkt. Jeg har lest de fleste av innspillene som har kommet fra foreldregruppa i Hedalen og Begnadalen, og begge bygdene har redegjort saklig og greit for sine synspunkter. 

Men, det er en uttalelse som kom helt på tampen før behandlingen i kommunestyret som jeg har lyst til å gripe litt mer tak i. Det er uttalelsen fra Begnadalen barnehage. Grunnen til det er at den uttalelsen går lenger enn økonomi, struktur og kvalitet i skolen. Den beveger seg inn på et felt som jeg merker rører ved mine ideologiske røtter, og som jeg føler reiser behovet for en verdidebatt. Det er ønsket om en heldagsskole/ oppvekstsenter som vekker denne følelsen.

Jeg lurer på om det virkelig er dette vi ønsker for barna våre. I brevet sitt tar de utgangspunkt i heldagsskole fra klokka åtte til fire, der SFO og fritidsaktiviteter er innbakt i skoletiden. Jeg vil prøve å skissere hvordan en slik skoledag blir for dem som bor lengst unna. Barna må opp kl. 06.30, gå på bussen kl. 07.15, ankommer skolen kl. 08.00, tvungen SFO fram til skolestart kl. 09.00, ferdig med obligatorisk skole kl. 15.00, tvungen SFO/fritidsaktiviteter frem til kl. 16.00, hjemreise og hjemme ca. kl. 16.45. 

Det som er svakheten med Begnadalen barnehage sitt forslag, er at alle elevene blir tvunget inn i det samme opplegget. De vil tilbringe mye mer tid på skolen enn det som er nødvendig. Det er også vanskelig å tenke seg at så mange foreldre har mulighet til å kjøre opp til denne blokka for å drive med fritidsaktiviteter.

Resultatet vil nok helst bli mye dødtid på skolen, og tilnærmet like mye fritidsaktiviteter på kveldene. Den arbeidsdelingen jeg ønsker, er at skolen gir barna våre kunnskap og sosial tilpasning, mens foreldrene har ansvar for resten. Elevene skal ikke tvinges til å være på skolen mer enn det er nødvendig for å gjennomføre undervisningen. Foreldrene må gjerne velge SFO ut fra sine behov, men man kan ikke tvinge alle inn i slike løsninger. Bussen må levere barna når undervisningen starter og hente dem når undervisningen slutter. Det som kommer før og etter undervisningstiden, er det opp til foreldrene å bestemme. 

Jeg er også bekymret for de verdier vi formidler til barna våre når de fleste aktivitetene blir tilrettelagt, og det ikke kreves noe medvirkning av barna. Jeg har et eksempel som kan illustrere dette. Vi arrangerte hopprenn i skolebakken 13. januar. Det var lite snø, men foreldrene og barna gikk sammen og fraktet snø inn i bakken. Barna var med og gjorde en kjempejobb slik at bakken ble ordnet til rennet. De så til og med at det var moro å være med, for det var så mange som gjorde noe sammen. 

Denne dimensjonen når foreldre og barn går sammen for å skape aktiviteter og mangfold for barna, er jeg redd kan bli borte når alle skal tvinges inn i en heldagsskole. Litt av gleden ved å være foreldre er å følge med på barnas utvikling, fremgang og motgang. Det blir vi frarøvet når all aktivitet blir profesjonalisert.

I min gamle jobb spøkte vi med at vi ønsket oss en pasientfri hverdag. Her går vi langt i å ønske oss en barnefri hverdag. I følge vår tidligere kunnskapsminister så er barneoppdragelse for viktig til å overlates til foreldrene. Nå er det tydelig at noen ønsker å oppfylle denne visjonen, og det med talsmenn som kommer fra et miljø som jeg ikke trodde stod Djupedal nærmest.

Jeg håper inderlig at de som styrer i kommunen ikke legger opp til en slik løsning, men blir det slik, finnes det heldigvis gode alternativer i Valdres. Øystre Slidre kommune bygger to nye barneskoler, en sør i kommunen og en i nord, fordi de ser det som viktig at flest mulig av de minste elevene har skole i sitt nærmiljø. 

Jeg håper at vi ønsker å ta vare på nærmiljøet her i Sør-Aurdal også!