Politikk, mål og middel

ELDOR BRÅTHEN

Debatten om den økonomiske situasjonen i Sør-Aurdal og hvilke tjenestetilbud kommunen fortsatt skal gi, har nå pågått en god stund på Hedalen.no. De fleste innleggene har vært fra folk i Hedalen, men enkelte innlegg har også kommet fra andre deler av kommunen. Debatten har vært engasjerende og saklig, noe redaktøren antakelig bør ha sin honnør for, og den har avslørt det faktum at vi sør-aurdøler kjenner vår bygd og vårt nærmiljø og kjemper for det.

Personlig er jeg best kjent i Hedalen, og jeg vil våge å påstå at ungdomsskole, aldersheim, omsorgsboliger og et legetilbud som gjør at vi ikke trenger å reise helt til Bagn, er tilbud som har kommet i stand på grunn av lokalt engasjement. Uten dette lokale engasjementet ville disse tilbudene antakelig vært sentralisert til kommunesenteret, og spørsmålet er da: – Ville Sør-Aurdal kommune uten et brysomt, lokalt engasjement ha vært en bedre kommune å bo i?

Jeg lar spørsmålet stå åpent og forsøker meg i stedet på en liten definisjon: - Kommunen er et middel, ikke et mål. Den er en organisasjon som har til hensikt å gi alle innbyggere innenfor det geografiske område som kommunen omfatter, et likeverdig og best mulig tjenestetilbud. Kommunen er til for innbyggerne. Innbyggerne er ikke til for kommunen.  

Best tenkelig tilbud i kommunesenteret kan lett føre til et dårligere tilbud i andre deler av kommunen, og de fleste vil antakelig se at min definisjon ganske snart fører oss over i en debatt om sentralisering kontra desentralisering. Mye tyder på at få liker å bli tatt til inntekt for sentraliseringstanken. Den som bor i eller i nærheten av kommunens administrative senter, kan hevde at man kjemper for hele kommunens beste, ikke spesielt for sitt nærmiljø. Det er det bare folk i ”utkantene” som gjør.  

Tilbake til debatten på Hedalen.no. Det mest positive er alle innlegga fra yngre folk som tydelig tilkjennegir at de ønsker å bo her og vil ha et godt nærmiljøtilbud for barna sine. Andre tankevekkende innlegg har tatt opp mulighetene for å drive næringsvirksomhet og hva kommunen taper dersom skatteytere flytter ut, eller lar være å flytte hit.

Har vi med dette kommet nærmere en løsning? Eller kanskje jeg heller burde spørre: Har kommunestyrerepresentantene fått innspill som gjør dem mer kvalifisert til å utøve sin gjerning som tillitsvalgte? Skal man gjøre en jobb som tillitsvalgt, bør man vite hva medlemmene, i dette tilfelle innbyggerne, mener. Det er ikke sikkert at man kan gjøre alle til lags, men man plikter å forklare sine prioriteringer, og man plikter å forklare hvorfor det man en gang lovet, ikke lenger står ved lag.

Ordføreren har på vegne av kommunestyret avvist forslaget om et nytt folkemøte. Man bør ikke ha møte for møtets skyld, og dersom samtlige kommunestyrerepresentanter nå kjenner folkemeninga, og ellers vet det de trenger å vite, er jeg i denne omgang villig til å godta ordførerens avvisning. Problemet er at vi andre vet så veldig lite om hva kommunestyrerepresentantene vet og hvilke konklusjoner de har tenkt å trekke på grunnlag av sin viten. 

Vi har fått presentert en del forslag og avstemningsresultater fra ei såkalt styringsgruppe. Intet galt sagt om medlemmene av ”styringsgruppa”. Når jeg likevel skriver ”såkalt”, er det fordi den eneste styringsgruppa jeg til sjuende og sist anerkjenner i dette tilfelle, er Sør-Aurdal kommunestyre. Det siste forslaget går ut på ” nær kontakt med FAU i Hedalen og Begnadalen”. Samtidig lar man riset bak speilet være ganske tydelig. Går kommunestyret inn for forslaget, kan vi velge å være lykkelige og snille fordi man ikke legger ned skolen vår i 2009. Man gir oss ett år til med usikkerhet, en usikkerhet vi godt kan være foruten. Er vi ikke fullt så snille, kaller vi det forsøk på ansvarsfraskrivelse. 

Egentlig savner jeg ikke så veldig sterkt flere folkemøter. Jeg er ikke er medlem av noe politiske parti, men jeg vet ganske godt hvor jeg har kjent og kjenner meg politisk heime. Langt mer enn folkemøter, savner jeg nå klare partipolitiske signaler ut fra partienes grunnsyn og de løfter som ble gitt før valget. Sør-Aurdal kommune styres i denne valgperioden av Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Denne Sp- og Ap-styrte kommunen synes nå å være i ferd med å vedta et offentlig skoletilbud som gjør at folk begynner å omtale privatskole som et bedre alternativ. Og man synes å være i ferd med å rive opp et godt, desentralisert skoletilbud.

Er det i samsvar med disse partienes program og grunnholdning?