Ja,
nå er jula over for denne gang? Kalenderen viser nytt år - nye
muligheter. Måneder med planlegging og juleforberedelser, og vips så er
det gjort. Vi har travet rundt i butikker på jakt etter de rette gavene
til våre nærmeste. Noen tidligere ute enn andre.
Det er sjarmen det - eller er det ? Sjøl var jeg
ferdig tidlig i høst og kunne med glede studere alle de andre
panikkslagne menneskene som stresset rundt på kjøpesentrene. Det er
ganske morsomt å sette seg ned og se på folk med høy puls og visakortet
svinsende rundt. Tenke med seg sjøl at jammen er det godt å være ferdig.
Bare nyte førjulsdagene med kos og hygge.
Vi vil at alt skal være hundre prosent til denne
høytiden. Ribba skal ha akkurat passe sprø svor, juletreet passe stort
med tette greiner, baksten skal inneholde alle de sju slagene, juleneket
skal henge på samme plass som i fjor, rundvasken skal være unnagjort,
juledukene nystrøket og all slags julemat trygt plassert i kjøleskapet.
Lillejulafen er siste innspurt dagen for de
fleste. Da setter en siste hånden på verket. Treet blir pynta og golvene
vasket for siste gang før den store dagen - forhåpentligvis.
Og endelig er dagen kommet. Egentlig en helt
vanlig dag, men allikevel ikke vanlig. Det er noe forventningsfullt som
ligger i lufta. En god julefrokost og noen timer med tv-titting før
stillheten senker seg og en inntar julegudstjenesten. Dette er min jul!
Og så kommer romjula, det er da en har så god
tid - tror en. Da rekker man alt. Det blir familieselskaper og tid
sammen med sine nærmeste, lange frokoster og turer ute i frisk luft. En
håper og tror tiden står stille, men dagene flyr og det blir nyttår. En
reflekterer tilbake, hvor ble det av jula?
Det er sånn det er, tiden løper fra en i godt
selskap.
Jeg synes jula er ei koselig høytid og har
alltid gledet meg til alt den innebærer. Det kommer seg av tradisjoner
og hva en er vant med fra en var liten. Allikevel er det greit når
kalenderen viser januar og en skal rydde bort igjen alt det røde og
juleaktige. Den kalde og blå måneden begynner. Det er min definisjon på
januar. Når all pynten er ute, blir det veldig blodfattig rundt om i
hjemmene. Det ser nesten helt renska ut, men er godt det og. Ingen røde
nisser som titter på en hver morgen. Nå er pynten ute hos meg og, huset
er nesten blitt sterilt, og det kan se ut som det har vært tjuver på
ferde..
Nå starter nemlig januarsalget eller har
allerede startet. Det popper gjerne ned lass i kassa allerede 3. dag
jul. Alle veit at det kommer, men blir like overraska over å se det de
kjøpte 23. desember - nå til halv pris. Like surt hver gang, men også
moro å kunne gjøre noen gode kupp. En har alltid sett seg ut litt før
jul som en håper og krysser fingrene for at skal være til redusert pris.
Så fra å handle som en gal før jul, så er en nå i gang igjen.. Med
blanke ark? og kanskje slank konto? Så hva er best – ribbe eller å være
ribba?