En tro tjener 

ODD ARNE KLEMMETSRUD

Litt tilbaketrukket fra hovedveien, skrudd opp bak veggen på skuret som rommer søpledunkene, henger en grønn metallkasse. Dobbelt lokk, innerlokket har brevsprekk,  og på framsida er det hull for hengelås. Kassa er gammel, arvet etter en slektning av kona, og har fått seg noen trøkker opp gjennom åra. (Hengelåset har nok aldri vært i bruk.)  

Unnskyld, Edvin, at jeg ikke har reparert navneskiltet…….at du finner fram det kan jeg kanskje skjønne, men at alle de andre postmenn og postdamer får dette til, det er ikke til å fatte.

Det er ikke så vanskelig å forstå at all post med mitt navn og adresse skal opp i kassa, og at kona sin post kommer opp i kassa er også naturlig hos oss. Men at post til alle foretak og foreninger vi er involvert i lander i rett kasse, og at post til junior kommer hit når han er på ferie, og når svigermor var på sykehus havnet også hennes post, rettmessig, i denne kassa……ikke dårlig! En gang kom det kort postet i Tyrkia: Til mamma og pappa – 3528 Hedalen, den var også kommet til rett kasse!  

For en del år tilbake måtte jeg på Posthuset for å få hentet pakker, kjøpt porto, eller om jeg skulle ta ut penger fra den røde boka med verdimerker kvittert Kr. Lie. Nå er det slik at om jeg ønsker meg flere posttjenester fra det, nesten alltid, smilende mennesket i den lille røde bilen, har jeg fått en gul plast-”binders” som jeg henger på…ja, på postkassa.

Om alt reklamemateriell som til enhver tid er tilstede i kassa er kommet til rett adresse, vil jeg ikke uttale meg om.  

Det kunne vært morsomt å vite hvor mange kilo reklamemateriell som har vært innom denne kassa. Kanskje et lastebillass…? Bra det kommer i mindre porsjoner!

Aviser;  Valdres-en, og Ringerikes Blad har stort sett vært med hele tiden. Andre har funnet veien til vår postkasse i kortere og lengre perioder, Dagens Næringsliv, Nationen, Oppland Arbeiderblad, Finansavisen, Aftenposten………. Om vi sier at det i gjennomsnitt er kommet to aviser hver dag seks dager i uken gjennom 30 år, blir det noe sånn som 18.000 aviser. 

Det har kommet brev som jeg ikke kunne vente med å åpne før de var kommet i hus. Kanskje det også har vært brev som det var lettest å utsette åpningen med litt. Noen er kommet uventet og andre er ventet lenge på.

Kort med hilsen fra venner og familie på ferie. Bilder av sol og strand i Thailand, natt i Sidney, fjell-lansdsby i Peru, og turistbåt på Geirangerfjorden.

Innholdet i kassa er en salig blanding av forsendelser fra forsvarets feltpost, tømmeroppgjør fra skogeierforeningen, regning på reparasjon av traktor, invitasjon til bryllup, takk for deltakelse…., og ikke å forglemme julekort og julebrev. Alt dette er kommet til vår lille kasse i Hedalen!  

I tillegg til brev, aviser osv som posten bringer, går det også gjennom denne postkassa en jevn strøm av forsendelser av arbeidsoppdrag til kontoret. Den grønne kassa er altså viktig for å skaffe ”det daglige brød”!

Den er for øvrig brukt til formidling av de utroligste gjenstander og beskjeder opp gjennom årene…

Jeg ser på deg som vi hengte opp, med skilt med våre egne navn på, for snart 30 år siden. Det var med ikke så lite stolthet, etter at vi var blitt en liten familie og flyttet inn i egen bolig,  da får jeg virkelig dårlig samvittighet.  Du har vært gjenstand for vurdering for utskifting, kanskje til en som rommer mer. Finnes det egentlig noen kasse som rommer mer?

Jeg lover deg at du skal få henge på plassen din, jeg skal få rettet ut alle bulker, jeg skal bestille nytt navneskilt,....og jeg skal måke vekk snøen foran deg hele vinteren!