Hellig Stillhet
“Silent Retreat” på Dharma Mountain

ANGJERD SAVINI ASPHOLT

Da jeg var tenåring, drømte jeg en natt en drøm som gjorde sterkt inntrykk på meg. Det var et eventyr – om en prins som dro ut i verden for å finne Stillheten. Eventyret er vanskelig å gjenfortelle – for det som gjorde størst inntrykk på meg var følelsen av eventyret, og ikke historien i seg selv.  

Men det var en prins som lengtet etter Stillheten. Han følte alltid det var støy rundt seg – og han kunne ikke få fred noe sted. Til slutt fortalte han sine foreldre, kongen og dronningen, at han ville forlate livet på slottet og reise ut i verden for å finne Stillheten. Kongen og dronningen sendte med ham tjenere og hester og mat og jakthunder og geværer og alt han kunne komme til å trenge av utstyr for å klare seg på ferden.

Men den ene etter den andre av følget ble sendt tilbake. Prinsen kunne ikke orke lydene av tjenerne og kokkeleringen og klirringen av sporer og bjeffingen fra hundene. Og til slutt var det bare prinsen og hesten hans igjen.

Men fortsatt kunne ikke prinsen høre Stillheten – og han kunne ikke orke lyden av hovene til hesten. Så han sendte også hesten sin hjem – og vandret videre til fots.  

Men ikke kunne han finne Stillheten – og han kastet fra seg skoene sine fordi han ikke kunne orke lyden av sålene mot marken, og han kastet klærne sine fordi han ikke kunne orke lyden av stoffet som gnisset.

Til slutt gikk prinsen barbeint og i bare undertøyet – og det eneste som var igjen var lydene fra naturen. En bekk som sildret, vinden som rislet i trærne, hans egen pust...  

Seinere har det slått meg at drømmen jeg drømte har en og annen ting felles med historien om Buddha. På den annen side trenger man ikke å gå 2500 år tilbake i tid for å kjenne igjen lengselen etter Stillheten.  

Mange er de menneskene som søker Stillheten og roen, enten om de gjør det bevisst eller ubevisst. Og kanskje i dag mer enn noensinne – melder behovet seg for å finne fred og stillhet. Samfunnet går raskere og raskere – vi omgir oss med mer og mer støy, vi tar inn mer og mer inntrykk, vi fyller hodene våre med mer og mer informasjon. Og behovet for å bare koble av, slå av TV´en – og alle andre inntrykk og lyder og bilder – blir sterkere og sterkere for mange av oss.  

Mange er de prinsene og prinsessene og sykepleierne og håndverkerene som har reist ut i verden for å søke Stillheten. Og i romjula møttes rundt 100 stykker av dem, fra et titalls forskjellige nasjoner på Dharma Mountain i Hedalen for å delta på retreaten “Sacred Silence” (Hellig Stillhet) med Vasant Swaha. Mennesker er kommet fra Russland, India, Brasil, Slovenia, USA, Argentina – for å nevne noen. Og folk kommer fra alle yrkesgrupper, aldersgrupper og “samfunnslag” – det kommer studenter og psykologer, sykepleiere, lærere, bilmekanikere og leger. 

I to uker har vi vært sammen uten å kommunisere verken med ord eller kroppsspråk – bare rettet oppmerksomheten innover – for å møte oss selv, bli kjent med oss selv – tilbringe dagene i eget selskap, i meditasjon og refleksjon. Mange kommer fra travle liv og travle jobber, fra et høyt tempo og mange krav. Her får de en mulighet til å legge alt dette til side for en stund. Bare kjenne på hva som er igjen, når alle disse tingene man vanligvis fyller hverdagene sine med – ikke er der. Når du ikke har en rolle, ikke har en tittel, ikke har noe du skal prestere, ikke har noe du skal presentere eller vise fram – hvem er du da?  

For meg personlig finnes ingen bedre anledning enn disse mørke, mørke vinterkveldene. Når mørket blir så mørkt at det ser ut til at verden forsvinner, og igjen er bare stjernehimmelen, bare Uendeligheten. Under den uendelige stjernehimmelen, med snøen knitrende under føttene mine – og jeg er så liten, så uendelig liten – og allikevel kan det av og til føles som om jeg rommer hele universet – som jeg er en del av alt, og alt er en del av meg... Vinternettene setter livet i et annet perspektiv. Og for meg har det alltid gitt en følelse av noe som er hellig.  

Mennesker kommer fra alle deler av verden til Hedalen – for å finne noe som finnes overalt. For å se om man kan huske noe om hvem man er, bakenfor rollene og maskene og titlene. For å finne fred i sitt eget hjerte, for å finne følelsen av sin egen sjel – for å finne gjenkjennelsen av det som er hellig, for å finne Stillheten.  

Det finnes overalt. Men noen steder er det enklere å få øye på det, noen steder er det enklere å huske på det. På Dharma Mountain ligger alt til rette. Vi har Stillheten i naturen, stjernehimmelen uendelig over oss. Det finnes overalt. Men man kan ikke føle Stillheten uten å være i kontakt med Stillheten i seg selv. Stillheten lever i dypet, og så lenge mennesker bare lever på overflata av seg selv – vil de ikke erfare verken Uendeligheten i sin egen sjel, eller i stjernehimmelen.

Derfor er programmet under retreatene lagt opp til å synke stadig dypere inn i seg selv. Denne gangen var første uka med en teknikk kalt “Inquiry”, som går ut på å stille seg de samme spørsmålene igjen og igjen – for å komme til stadig dypere lag av egen bevissthet – og bli bedre kjent med seg selv. Andre uka besto programmet for det meste av Vipassana meditasjon (tradisjonell meditasjon der man sitter i stillhet).  

Under alle retreater med Swaha serveres utsøkt vegetarmat. Denne gangen besto maten i en diett uten sukker, uten melk og uten kaffe – for å også bli bedre kjent med sin egen kropp – for å kunne kjenne hvordan kroppen føles annerledes med annerledes kost. Samtidig som man renser sinnet, renser man også kroppen. Man finner ut hvordan Livet kjennes uten tilsetningsstoffer, enten om tilsetningsstoffene er i form av koffein eller i form av krimserier på TV og samtaler med andre mennesker. 

På ettermiddagene var det Satsang med Swaha. Mens mørket foldet seg ut utenfor – satt vi inne i det nye bygget på Dharma Mountain – med fjellene majestetiske igjennom de store vinduene – og lyttet til Swaha, lyttet til Stillheten. Med naturen så nær, at den føles nesten under huden. Til uendeligheten brer seg ut – og bare natten er igjen.

Det handler om å være i harmoni. Å kunne kose seg i sitt eget selskap. Å være i harmoni med seg selv, å være i harmoni med naturen og omgivelsene rundt seg. 

Under Satsang svarer Swaha på spørsmål, kommenterer brev han har fått, snakker rundt temaer, deler dikt og historier fra mystikere fra alle tradisjoner, spiller musikk, danser – eller bare sitter i stillhet. Og er en påminnelse om den Stillheten som finnes, den Uendeligheten som finnes – i dypet av oss alle.  

Og den drømmen jeg hadde, om prinsen som dro ut i verden for å finne Stillheten... Til slutt – når det bare var naturens lyder igjen, og bekken sildret og vinden rislet i trekronene – og prinsen kunne høre lyden av sine egne hjerteslag – var han fortsatt ikke fornøyd. For prinsen syntes bekken bråkte og vinden forstyrret og Stillheten var ikke å finne noe sted.  

Han satte seg ned ved bredden av en elv. Der satt han stille, og vendte blikket innover – for han hadde gitt opp alle forsøk på å få det stille rundt seg. Og det var mens han satt der, at han innså at Stillheten var noe som fantes inne i han selv.