Sist oppdatert: 10.07.2009 18:03

Globetrotteren som strandet på Solkysten

ARNE BJØRNDAL
  Etter mange år i utlendighet i både Afrika, Asia og Europa, har Henning Nordby havnet på Costa del Sol. Som ny daglig leder ved Den norske skolen i Benalmádena, bobler han over av ideer og planer

Egentlig har han ikke begynt i jobben riktig ennå. For Henning Nordby tar formelt først over rorpinnen etter rektor Stig Morten Eggesvik fra høsten av, når neste skoleår begynner. Likevel er han allerede på plass.

         - Jeg bruker tiden på å gjøre meg kjent med skolen, lærerne og elevene og samtidig lage modeller og regler for hvordan forholdet mellom administrasjonen og styret ved skolen bør være. Jeg ser også på arbeidsfordelingen når det gjelder inntak av elever, læreransettelser og budsjetter. Målet må være at skolen som bedrift også holder en full bedriftsmessig standard, sier Nordby. 

Bedriftsleder – ikke rektor
Kanskje vil skolefolk sette kaffen i halsen når de hører at Henning Nordby ikke er ”rektor”, men derimot ”daglig leder”. Forklaringen er at han ikke har pedagogisk utdanning. At han også uttaler seg mer som bedriftsleder enn som tradisjonell skolemann, er heller ikke dagligdags kost innenfor norsk skoleverk.

         - Jeg ser på skolen som en kunnskapsbedrift. For å dra en parallell: Det er ikke så lenge siden at ledere for sykehusene hjemme i Norge utelukkende ble rekruttert blant leger. I dag blir heldigvis ledelse sett på som et eget fag, og dermed har sykehusene også fått profesjonell ledelse. Det er viktig at lederne har opplæring i det å være ledere. Det tror jeg er riktig vei å gå, både for helsevesenet og for skoleverket, sier Nordby. 


Bak skrivebordet bruker han tiden til å lage modeller og regler for hvordan forholdet mellom administrasjonen og styret ved skolen skal være. - Målet må være at skolen som bedrift også holder en full bedriftsmessig standard, sier Nordby.

Ny skole?
Får den nye sjefen det som han vil, kan mye og mangt bli endret på Den norske skolen i tiden framover. Henning Nordby har nemlig klare planer om å starte et golfakademi for elever på ungdomstrinnet, allerede til høsten. Han ser for seg et opplegg der elevene får et utvidet tilbud om profesjonell opplæring av profesjonell golfinstruktør – såkalt Golf Pro - hele seks timer i uka som en del av skoletilbudet.

         - Jeg har hatt noen følere ute, og så langt har 6 – 7 elever sagt seg interessert i et slikt opplegg, sier mannen som selv har spilt golf i 30 år på de merkeligste steder jorda rundt.

         - Målet bør være at våre golfelever etter ett år her nede, kan reise hjem og vinne nasjonale turneringer, legger han til.

         - Og så har vi det flotte tennisanlegget rett over gaten her, sier han og peker: - Vi kan starte klasser som får trening her et par ganger i uka. Dessuten kan det være aktuelt med tilbud om rideopplæring og dykking. Vi må se på de lokale mulighetene og finne ut hvilke fordeler dette kan gi skolen vår. For å si det sånn; Det er noen gode grunner for til at  spanjolene tilhører verdenstoppen i golf, mens man i Norge er gode i langrenn, sier Nordby. 

Kultur og spisskompetanse
Men det stopper ikke her heller. Henning Nordby vil gjerne slå et slag for integrering og kulturell utveksling. Han ser for seg at Den norske skolen snarest mulig må få seg en spansk vennskapsskole og knytte tettere bånd til spanske lokalsamfunn og miljøer.

         - Jeg vil gjerne også bidra til at skolen vår for ry for å ha spisskompetanse innenfor informasjonsteknologi, såkalt IKT, sier han og prøver seg med et eksempel for å vise hvor viktig datateknologien har blitt, også innenfor skoleverket:

         - I dag er det blitt mindre viktig med faktakunnskaper. Det er ikke viktig å vite at det franske keiseren Napoleon døde på St. Helena 5. mai 1821. Det er jo bare å skrive Napoleon i søkefeltet på datamaskinen, så får du svar på det. Derimot er det mye viktigere å vite hva slags påvirkninger keiseren har hatt for europeisk historie. Det finner du ikke sånn uten videre ut av på en datamaskin. Slik kunnskap må vi gi elevene. 


Selv om han formelt først tiltrer som skoleleder etter sommerferien, tilbringer  Henning Nordby(bakerst t.v.) allerede mye tid på skolen for å gjøre seg kjent med lærere, elever og foresatte.

Tilbud til alle
For Henning Nordby er ikke idealet den sosialdemokratiske likhetsskolen slik vi kjenner den fra Norge. Han ønsker seg skreddersydd undervisningstilbud der både de skoleflinke og de som ikke er så flinke får et tilbud som gir alle elever utfordringer å strekke seg etter: - Vi må verdsette det å drive fram enerne. Alle samfunn trenger enere!

         - Dessuten vil vi på nytt søke norske myndigheter om å få etablere et komplett tilbud om videregående utdanning, legger han til. I dag har nemlig Den norske skolen bare godkjenning for å gi undervisning på første trinn i videregående skole. Elever som vil ta artium, kan velge å følge undervisningen i andre og tredje klasse på det svenske gymnaset og deretter gå opp som privatister for å få godkjent eksamen fra norsk videregående skole. 

Verden rundt
Siden 1978 har Henning Nordby bodd, studert og jobbet i til sammen 12 land. Han har blant annet vært i Afrika og jobbet for FN i flere år, bodd åtte år i Genève, og deretter jobbet i Hong Kong, før han vendte tilbake til Norge. Der var Nordby finansdirektør og operasjons direktør i elbil-bedriften Think i to år.

         Men alt det der er historie, for nå er det Den norske skolen i Benalmádena alt handler om.