Sist oppdatert: 10.07.2009 17:55

Kulturminneåret 2009
Svaksynte og tunghørte inspektører

ARNE HEIMESTØL
  – Han var den ærligste sjelen i Hedalen under krigen. Dette sier Nils Huset om Olaf Skinningsrud – som var forsyningssjef i bygda.
 


Nils Huset

 Ingen hadde på papiret så mye korn per dekar som Skinningsrud selv. – Han oppga nok hvert aks han hadde, humrer Nils. Med oss andre var det ikke helt slik. Til tross for gode kornavlinger i krigsårene viste ikke rapportene helt det samme. Flere slapp nok noen sekker i forbrøttet, og mye ble malt på Husemølla uten at offentligheten fikk innsyn i det.

Tilsvarende var det med dyrehold. Inspeksjoner ble forhåndsvarslet, og ikke kan Huset minnes at inspektørene som kom på besøk, alltid hørte så godt heller. Det kunne komme både et raut og et grynt fra steder en ikke skulle tro var naturlig oppholdssted for husdyr. Dette førte imidlertid ikke til utvidede inspeksjoner.

– På gården vår hadde vi nok mat i krigsårene. Vi dyrket både hvete, rug og havre, og hveten gjorde at vi også kunne spise hvite kaker. Slik var det ikke for alle, og dette viste seg også gjennom alle de besøk gårder i Hedalen fikk fra byfolk.

  • Her kan du lese mer om Mølla.