Skoleavslutning

OLE GJERDALEN

Etter 41 år i skoleverket, hvorav 26 år som leder, har jeg i år startet på pensjonist-tilværelsen. Når vi nå skriver uke 25 er det likevel nærliggende å tenke på årets skoleavslutning. Neste uke starter de fleste tilknyttet skolen en etterlengtet og fortjent ferie.

Det er med blandede følelser jeg nå betrakter dette fra utsiden. Selv om det er godt å slippe å ha ansvar for alt som skal skje i forbindelse med endt skoleår, var det og noe koselig med denne hektiske uka. Innen denne tid skulle alle prøver være rettet, alle karakterer fastsatt og de fleste forberedelser til neste skoleår gjort. En svært hektisk tid for dem som jobber med dette.
Det hyggelige var jo å registrere glede og forventninger blant kollegaer og ikke minst elevene som nå kunne se fram til sju uker uten skoleklokkas mas.

Uhøytidelige og høytidelige avslutningskvelder preger også denne uka.
Overnattingsturer og grillkvelder med solid foreldredeltakelse er gode minner å se tilbake på. Under slike sammenkomster oppdager en som regel nye og positive sider ved elevene, og dessuten er det fin måte å styrke skole-hjem samarbeidet på.
Og selve avslutningskvelden med festpyntede avgangselever som ventet i spenning på sine vitnemål var alltid et høydepunkt på tampen av skoleåret.
En stor innsats av foreldrene som stod for alt det praktiske rundt arrangementet gjorde dette til en kveld alle tilknyttet skolen vil huske lenge.

Fra skolens side var det som regel mange velmente ord på vegen videre for avgangselevene, og jeg vil avslutte disse betraktningene rundt skoleavslutning med et dikt av ringeriksforfatteren Elling M. Solheim som en hilsen til ungdommen.

UNGDOM

Å gi meg av landet en susende li
med jord jeg kan brøyte så ryggen får svi
og neven får prøve sin styrke.
La meg få slite meg glad og fri.

Myr skal jeg grøfte og tappe for vann,
legge den som en vekst til mitt land,
- la den bli duvende åker.
Øve et verk som er verd en mann.


La meg få bryte og sprenge i fjell,
reise en grunnmur og tømre meg selv
heimen som er min egen.
Kjenne den kalle på meg hver kveld.

Der skal min fridom - min sang ha bu,
der skal jeg vekse i slit og tru,
suge med djupe røtter…
Kanskje en vårkveld så kommer du…

Å la meg bli med i det glade kor.
La meg bli sterk som den varme jord,
la meg få lov å leve.
Se at det grønnes i mine spor.

Så møter jeg høsten med sang i mitt sinn.
Åkrene duver for kveldsval vind,
nikker med soltung grøde.
Så jord – kan du lukke meg stille inn.