Jevnlismyra

MIRIAM HAUGEN

Det siste halve året har jeg pendlet Hedalen – Bagn flere dager i uka. Humpet over Jevnlismyra så både nyrer og hjertet har gjort et hopp. Først mørke vintermorgener og nå lyse sommerkvelder. På vinterettermiddager krabber bilen seg sakte oppover Begnadalsbakka.

På toppen åpner Hedalsfjella og Hedalslyset seg som et eventyr. Sent i går kveld fikk jeg sollyset i bakhodet da jeg passerte myra på tur hjem. Det blinket og skinte fra Begnadalen i midtspeilet. 

Forrige uke var jeg i Stavadalen og Fjellstølen for å tømme flaskekonteinere. Nært i avstand, men nytt terreng for mange Sør-Aurdøler, i alle fall hedølinger. Med ukjent vei og en utslitt Hiace varebil fikk jeg tatt en god kikk på omgivelsene. Huldreaktig med høljende regn og hølete veg. Vel verdt et nytt besøk med bedre tid og bil og dessuten et par fjellsko i bagasjerommet. 

Skarobakka er et begrep i disse dager - smalt, svingete og vaskebrett, så det anbefales å avvente kjøring til to timer etter siste måltid. Denne informasjonen mangler for øvrig på omkjøringsskiltet. Vel oppe og gjennom nok et veiarbeidsområde jeg ser utover dalen og skogen. På regnfulle og tåketunge forsommerdager har stemningen her vært trolsk og hemmelighetsfull.  

Bagn synes for meg å ligge i ei gedigen grop. Men når jeg kommer opp i lia, åpenbarer nok en flott plass i Sør-Aurdal seg. Østsida badet i kveldsol og elva glitrende i dalbunn er vel verdt en titt. Det er vakkert på Bagn også. På tross av veier med hull og sølsprut oppover bilen, der som alle andre plasser. 

Begnadalen sett fra flåteferd på Begna er en opplevelse jeg ikke glemmer. Ikke gikk det fort og ikke var det verdens beste vær. Derimot fikk jeg en annen vinkel på dalen. Jeg titta opp på ville fjell og så små koselig tun som ikke synes når en farer forbi på E16. Ikke var elva humpete heller. Det fine med de dårlige veiene ellers i kommunen er at farta senkes og jeg oppdager hjort, elg og vinterkledde harer i veikanten. Jeg ser skyer på himmelen og rotvelter i skogen.  

Vi er mange som kjører strekningen over Jevnlismyra mange dager i uka – trafikken går begge veier og en blir etter hvert på hils med sjåfører en egentlig ikke kjenner. Fellesskapet er at vi møtes på ”myra”. Det fine med å pendle fra den ene enden av kommunen til den andre er at jeg møter andre omgivelser og også andre folk enn i egen bygd. I løpet av de siste ukene har jeg hørt Hedalsvisa sunget av begning og hedøling i kor, og lyttet til Hølerasangen sammen med søraurdøler. Flotte sanger og flotte folk. Flotte omgivelser. 

Jeg har booket guiding til Puttekollen i Begnadalen og Kverviljuvet i Hølera før snøen kommer. Og til vinteren håper jeg på en skitur fra Fjellstølen. Jevnlismyra er vakker, så senk farten og løft blikket. Og husk at hva som er vakkert, det kommer an på øyet som ser.