Tale for dagen

17. mai-komiteen spurt om jeg hadde lyst til å holde tale for dagen, og det takket jeg ja til etter fem minutter. Det er en ære og en utfordring. Gratulerer med dagen!

I dag er det 17. mai, Norges nasjonaldag. Det betyr flagg, tog, sang, og... is. Kanskje spekemat, eggerøre og rømmegrøt.

Kort etter at jeg flyttet til Norge var det 17. mai, og jeg spurte hva som skulle skje – og hva jeg måtte gjøre – og ikke gjøre. Egentlig fikk jeg aldri et brukbart svar, men jeg fant noe på Internett: På 17. mai pynter vi oss, spiser is, går i tog, spiser mer is, leker, spiser pølse med lompe, og til slutt tar vi kanskje en is til. Med andre ord; hele Norge feirer nasjonaldagen på samme måte.

Ting tar tid i Norge. Det har jeg lært. I 1814 var det kanskje annerledes. Den 11. april samme år ble riksforsamlingen på Eidsvoll åpnet. 17. mai 1814 bli Grunnloven undertegnet. Christian Fredrik skulle velges til Norges konge. En grunnlov for den selvstendige staten var født. Det feirer vi i dag. Norges selvstendighet var ikke billig, flere nordmenn døde i forskjellige kriger. Det minnes vi i dag.

Toget er en viktig del av feiringen. Det er Bjørnstjerne Bjørnson som tilskrives mye av æren for barnetogene, men det var skolestyrer P. Quam som først kom med ideen og arrangerte en parade med guttene fra skolen sin. Om det var Bjørnson eller Quam, er ikke det viktigste. Det viktigste er at vi feirer 17. mai med barnetog og ikke med en militærparade som i mange andre land. Vi feirer med flagg i stedet for børse, med barnevogn i stedet for stridsvogn. Gratulerer med friheten din!

Jeg fikk høre at ikke alle i Hedalen var glade etter at det ble kjent at jeg skulle holde tale for dagen. Jeg vet ikke om det var fordi jeg er nederlender eller fordi jeg bodde på Vestlandet før jeg kom hit, men jeg er glad for denne muligheten og at jeg har lov til å være uenig. Ytringsfriheten er en av de viktigste rettighetene i Grunnloven. Jeg gratulerer deg med den rettigheten din!

Å bo i Norge er ikke alltid så enkelt. Det er nytt språk, ny kultur, masse lover og regler – og ikke minst byråkrati. Språk og kultur kan man delvis lære på forhånd og senere praktisere. Lov og regelverk finner vi på www.lovdata.no,  og byråkratiet – det tar tid. Vanskeligst blir det når man får med de uskrevne lover og regler å gjøre. Samfunnets egne lover og regelverk som er ukjent og ikke finnes i bøker eller på Internett. Så hvis jeg eller en annen innflytter bryter en av samfunnets egne lover og regler, vær tålmodig med oss; vi er nye i bygda di. Snakk med oss – ikke om oss.

Etter fem år i Norge har jeg lært mye. Om Norge, om nordmenn – men ikke minst om meg selv. Jeg har lært at det ikke alltid er smart å være direkte, at å stille spørsmål kan bli oppfattet som kritikk, at et forslag om å endre noe, fort kan bli sett på som et angrep i forhold til tradisjoner og kultur. Jeg har lært om lamming, slåtten, om at geiter mener at gress på andre siden av gjerdet er best – og om norsk mat, ikke minst om vassgraut. Takk for det! Jeg har møtt mennesker av forskjellige slag. De fleste er hjertelige og imøtekommende. Takk for det!

I dag begynner vår framtid. For meg er det viktig at man viser respekt for hverandre, at man tar hverandre alvorlig og at det er samarbeid i samfunnet. Bruk rikdommen som friheter, rettigheter, tradisjoner og kulturen din i framtiden – ikke bare for å bremse utviklingen eller å vise at du har makt. Bruk rikdommen din for å løfte vårt samfunn til nye høyder og til å gi barna får en fin og trygg framtid!

Første linjen i nasjonalsangen er: "Ja, vi elsker dette landet." Og det er akkurat det jeg gjør. – Ja, jeg også.

Takk for at du var her. Han en fin dag. Vi snakkes!