Sist oppdatert:
18.05.2009 21:00
Stine Fekjær Skogly
Young Rockers
Gunn og Edvin
Thea, Emma, Mia og Sara
Rønnaug og Marie
Halvor
Vilde, Stine, Halvor og Lars Martin
Osvald Fossholm
Maren
Tonje
Caroline |
”Unge talenter” - Kulturkvelden
17. mai 2009
TEKST: MAGNE
RUUD
FOTO: ARNE G. PERLESTENBAKKEN |
|
Det gror godt i bygda. Nye talenter dukker
stadig opp, og yngre og yngre blir de. Sjarmtroll fra 6-års alderen og
oppover, noen tannløse, men de utstråler ekte glede.
Alt fra ”Hode, skuldre, knær og tå” via ”Mikkel Rev” til et utdrag av
Mozarts ”Tryllefløyten”. Sistnevnte ble fremført av den sceneglade Halvor
Grønhaug som virkelig kan nå langt med sin stemme. Vi får håpe han kommer
vel gjennom stemmeskiftet.
Jeg trodde at Fossekallen var en utdødd fuglerase, men plutselig var de
tilbake ette mange års fravær. De formidler gatas budskap, med tilhørende
kledning og holdning til det bestående.
”Young Rockers” har vi stiftet bekjentskap med tidligere. Dyktigere og
dyktigere blir denne gruppa som er et samarbeidsprosjekt mellom ungdom fra
Hedalen og Begnadalen.
Young Rockers
Deres framføring av ”Summer of
69” fikk skribenten et øyeblikk til å bli henført til sin egen ungdomstid.
Imidlertid kom han seg fort tilbake til virkeligheten ved Osvalds tolking av
”Sommerkveld ved fjorden”. I et senere nummer ble vi delaktige i Løvlands
”You rise me up”. Osvalds profesjonelle sang vil forhåpentligvis gjøre sitt
til at yngre talenter kan følge etter.
Sammen med Osvald, trakterte Guri pianoet. Dessuten spilte Svein Breen
sammen med Saltogjengen. Det er vel for drøyt å kalle disse for unge, selv
om de så absolutt har talent. Det så imidlertid ut for at de var unge til
sinns, og det er det viktigste.
Bygda har flere unge jenter med flotte sangstemmer. Her nevnes Ronja, Tuva
og Karoline. Karolines ” En rundtur rundt i byen” hører vi gjerne igjen.
Ronja og Tuva
Ronja og Tuva er dessuten
med i Saltogjengen, hvor det også er 10 andre jenter. Av denne gjengen fikk
vi et innslag om menneskets svakhet for å hige etter materielle goder, og
ved å utsette hverandre for kjøpepress. Motsvarende disse kreftene ønsker
Saltogjengen å reklamere for seg selv, nemlig at de i seg selv er ”Levende
reklame”. For hvem? Jo for Guds skaperverk.
Saltogjengen
Petter G Nerbyes
vakre framføring av ”Reodors Ballade” på auphonium gjorde skribenten
søvning og avslappet, og det var nok også meningen.
Fra kulturskolen fikk vi et folkemusikkinnslag av to jenter fra
Begnadalen. Jentene hadde dreisen på fela, sveisne var de i sine
bunader, og tryggheten fant de sammen med sin læremester, Trygve
Bolstad.
Selv om kulturkvelden holdt på å gå
i vasken på grunn av forfall i en viktig rolle, så stilte andre
ressurspersoner opp på kort varsel. |
Petter |
Slik dugnadsånd gjør sitt til
at kveldens konferansierer, Gunn og Edvin, var på trygg grunn i sine
annonseringer av programpostene.
Vi fikk også en filmsnutt fra mer enn 30 år tilbake, hvor den samme
dugnadsånden gjaldt, nemlig den gang å få til ny fellesskole i bygda. Mange
kunne mimre ved igjen se seg selv som barn, eller sine foreldre i en yngre
utgave. Mange av aktørene på 8 mm-filmen har dessuten falt bort i tiden som
er gått.
Skal vi si at rundt 150 personer var møtt fram, som forruten kultur også
kunne innta både mat og drikke i pausa. Samtaler mennesker i mellom er også
viktig, en kveld som denne.
Jeg har følelsen av at alle kunne gå hjem med en positiv opplevelse og en
beundring av alle gode krefter som gjør slikt noe mulig.
Da var det liksom greit at siste nummeret, nemlig Mike Jaggers ”Honky Tonk
Woman”, fremført at Young Rockers, kunne minne oss om at ikke alle har like
gode forutsetninger for å livnære seg i denne verden.
Fansen
|