|
Flere
tilbakemeldinger viser at det er flått i Hedalen, og trolig har vi hatt dem
i bygda i flere år.
Flåtter tilhører familier av midder. De
lever i omtrent to år og går i løpet av denne perioden gjennom fire stadier
(egg, larve, nymfe, voksen). I størrelse varierer de fra 1-10 mm, og de
suger blod fra virveldyr.
For ei ukes tid siden plukket jeg en flått
av snuten til Ghibo, en av de to tibetanske spanielene jeg har på besøk
denne måneden. Hunden likte ikke pinsetten jeg brukte, og flåtten bet seg
godt fast der den satt, men til slutt klarte jeg å fjerne den.
Jeg kontaktet veterinær på Fagernes og fikk
resept på halsbånd jeg nå har satt på bikkjene. Med veterinærhonorar koster
hvert bånd i underkant av 300 kroner, og det gir beskyttelse mot plagedyret
i 5-6 måneder. Les artikkelen "Syk
av flåtthalsbånd".
Her gjengir vi
Folkehelseinstituttet sine anbefalinger om hva kan gjøre for å forbygge
flåttbitt og sykdommen Lyme borreliose:
Helsepersonell blir ofte spurt om hva
publikum kan gjøre for å unngå flåttbitt og Lyme sykdom. Ulike
tiltak kan begrense risikoen for flåttbitt og utvikling av
sykdommen.
Tiltak som kan begrense risikoen for
flåttbitt og utvikling av Lyme borreliose vil blant annet omfatte:
-
Man
bør skaffe seg opplysninger om hvorvidt flått er vanlig i det
området det er aktuelt å ferdes i. I Norge er utbredelsen stort
sett kystområdene fra svenskegrensen i syd til Helgeland i nord,
men med store lokale variasjoner.
-
Hvis
man skal ferdes i områder hvor flått er vanlig, særlig der
vegetasjonen er tett, bør klesdrakt og fottøy være godt
tildekkende. Dette vil f.eks. tilsi bruk av lange benklær, evt.
støvler.
-
De
fleste myggmidler - "repellenter" - i form av stifter og sprayer
vil også redusere risikoen for flåttbitt. Slike midler kan
brukes lokalt på huden og på klærne før man ferdes i områder
hvor flått er vanlig.
-
Etter ferdsel i flåttbefengt område bør huden inspiseres for
flått, for eksempel i dusjen. Husk å undersøke barna. Eventuelle
flått fjernes. Likeledes kan man riste og inspisere tøyet man
har hatt på slik at flått som er her ikke skal få anledning til
å feste seg på huden ved ny påkledning og bruk. Det er lettere å
oppdage flåtten på lyse klær.
-
Flått som har bitt seg fast i huden, bør fjernes så raskt som
mulig. Det er erfaring for at risikoen for overføring av
bakterien Borrelia burgdorferi - som forårsaker sykdommen Lyme
borreliose - øker når flåtten er festet til huden mer enn 24
timer. Flåtten fjernes lettest mekanisk f.eks. med pinsett eller
med fingrene. Metoder som innebærer påsmøring med stoffer som
eter eller vaselin, anbefales ikke. Andelen av flått som bærer
smittestoffet varierer betydelig. Blant voksne flått, som før de
har sugd blod har rødbrun bakkropp, er opptil 60 % infisert.
Voksne flått går sjelden på mennesker. Blant nymfene som går på
mennesket er denne andelen opptil 30 %..
-
Dersom det kommer lokal infeksjon på bittstedet, f.eks.
infeksjon med gule stafylokokker, kan dette behandles lokalt med
sårsalver som inneholder f.eks. fusidinsyre/bacitracin eller
annet, egnet middel.
-
En
til to uker etter bittet kan det omkring bittstedet dannes et
ringformet utslett som har en tendens til å øke i diameter.
Dette utslettet, erythema migrans (EM) er typisk for Lyme
borreliose. Det kan også i samme tidsrom forekomme generell
sykdomsfølelse, hovne lymfeknuter og feber. Ved slike symptomer
og tegn etter flåttbitt bør lege oppsøkes for videre vurdering
og eventuelt behandling. Stiller legen diagnosen Lyme borreliose,
kan sykdommen behandles effektivt med antibiotika. Flere midler
er virksomme. Egenbehandling med antibiotika uten samråd med
lege bør ikke finne sted. Det er ikke grunn til å gi
profylaktisk antibiotikabehandling ved flåttbitt.
Brosjyren ”Flått – Ikke la den smitte deg” kan bestilles fra
Folkehelsas Avdeling for skadedyr. Telefon 21 07 77 00 (hverdager
13-14) Telefaks: 21 07 65 31 eventuelt e-post
skadedyr@fhi.no.
Se også
denne siden om flått, midd og spesielt
denne
informasjonssiden.
|