Sist oppdatert: 03.05.2009 06:17

Hva mente kommunestyret?

ARNE HEIMESTØL
  Klart språk fremmer demokratiet og rettssikkerheten. Det sparer tid og penger, og det skaper tillit. Denne artikkelen er slett ikke skrevet for å mobbe, men jeg tillater meg å utfordre byråkrater og politikere i Sør-Aurdal kommune.

Bakgrunnen for artikkelen er kommunestyrets vedtak i sak KS-018/09. Punkt 2:

Om kommunen, gjennom sine nedsatte arbeidsgrupper avdekkes behov for reduksjon av stillinger utover det som kan håndteres gjennom naturlig avgang om omplasseringer. Da må dette gjøres gjennom en kartlegging av arbeidsområder og oppgaver som underlag for den videre håndtering. Som ledd i driftstilpasningen forutsettes redusert inntil 10 stillinger redusert innen 1/1 2010 som et delmål, innenfor de områder som skal nedbemannes iht til kartleggingen og ny definisjon av nivået som skal tilbys på våre tjenester. Det forutsettes at de arbeidsrettslige sidene ved prosessen ivaretas innen for rammen av Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalens bestemmelser.
Dette må komme tilbake til formannskapet før det skal realitetsbehandles.

Les hele vedtaket her.

Prosjektet «Klart språk i staten» er et samarbeid mellom Direktoratet for forvaltning og IKT og Språkrådet. På nettsiden deres finner vi blant annet denne videoen:

   

 
De siste årene har jeg lest mange saksdokumenter. Stort sett vil jeg si at byråkratene mestrer både ortografi (rettskriving) og tegnsetting. Av og til må jeg melde pass. Årsaken kan være at avsender har brukt begreper jeg ikke forstår. Hvert fagområde har sitt stammespråk, men når byråkrater skal skrive for de folkevalgte og andre innbyggere, bør de bruke et språk som allmennheten forstår.

Verre kan det bli når politikere skal bruke byråkratspråket. De færreste mestrer det. Både politikere og byråkrater bør merke seg "Vær klar-plakaten".

Vær klar

Hvorfor?

  • Fordi klart språk fremmer demokratiet og rettssikkerheten.
  • Fordi klart språk sparer tid og penger.
  • Fordi klart språk skaper tillit.

Hvordan?

  • Tenk over hvem du skriver for.
  • Finn ut hva du vil at mottakeren skal vite eller gjøre.

Følg disse skriverådene: 

Innhold

  • Kom raskt til saken. Skriv det viktigste først.
  • Skriv kort. Da sparer du plass, og mottakeren sparer tid.
  • Ta bare med det som er relevant for mottakeren.
  • Velg en passe personlig tone.

Avsnitt

  • Lag en tydelig struktur og del teksten inn i avsnitt.
  • Lag overskrifter som passer til innholdet i avsnittene.

Ord

  • Bruk heller korte ord enn lange.
  • Forklar vanskelige ord.
  • Ikke bruk vage og upresise ord.

Setninger

  • Begrens bruken av passiv. Fortell hvem som gjør hva.
  • Bruk heller verb enn substantivuttrykk. Skriv heller «endre» enn «foreta endringer».
  • Del opp lange setninger.
  • Sørg for god logisk sammenheng mellom setningene.

Tegnsetting og rettskrivning

  • Pass på tegnsettingen. Riktig tegnsetting gjør teksten ryddig og lett å lese.
  • Ikke stol på stavekontrollen. Les korrektur eller be en kollega om å gjøre det.
  • Bruk ordbøker!

Jeg har gjort forsøk på å skrive hele vedtaket på nytt. Var det dette kommunestyret mente?

  1. Sør-Aurdal kommune bruker mer penger enn det kommunen har. Dette kan ikke fortsette.

  2. Lønnsutgiftene tar for stor del av budsjettet. Kommunen må derfor redusere antall stillinger.

  3. Som delmål setter kommunestyret at det skal være 10 færre stillinger innen 1.1.2010.

  4. Dersom kommunen ikke oppnår dette målet gjennom naturlig avgang, vil det bli aktuelt med oppsigelser.

  5. Kommunen skal følge arbeidsmiljøloven og hovedavtalen.

  6. Nedbemanning skal primært skje innen ikke lovpålagte oppgaver.

  7. Rådmannen og formannskapet skal styre nedbemanningen.

  8. Rådmannen skal være varsom med å lyse ut ubesatte stillinger utover det som er nødvendig for å utføre lovpålagte oppgaver.

  9. Rådmannen sørger for at alle resultatenheter leverer tilbakemelding om økonomisk status innen fristen.

  10. Kommunestyret tar tilbakemelding om økonomisk status etter første kvartal til etterretning.

  11. Sør-Aurdal kommunes drifts- og investeringsbudsjett for 2009 blir justert slik det er vist i budsjettskjema 1A, 1B, 2A og 2B.