 |
”Jo mørkere det er…”
ELISABETH SUKKE SÆTRANG
Høst
er for meg ryddetid i skap og skuffer, og her en dag kom jeg over et
lite kort som fikk fram noen minner. Det var russekortet mitt fra 1988
med bilde og tekst av en hybelboende tenåring på vei ut i den verden som
ligger utenfor Valdres. Hva tenkte jeg på den tida? Hva var jeg mest
opptatt av? Hvilke tanker hadde jeg om framtida?
Jeg husker godt at det tok tid å finne en tekst på kortet som jeg kunne
være stolt av å dele ut til kjente og ukjente noen hektiske maidager.
Det var ikke helt min stil med de litt frekke eller flåsete tekstene.
Nei, det måtte heller være noen ord til ettertanke. Etter mange bøker og
flere kanner med te senere, hadde jeg bestemt meg: ”Jo mørkere det er,
jo mer kan du glede deg over lyset”.
Livet har vist meg at det ikke alltid er like lett å leve etter sitatet
på russekortet. Noen dager tar pessimisten i meg overtaket og fokuserer
på helt andre sider enn de lyse. Det kan det fort gjøre akkurat denne
uka her. Fra første uka i november til andre uka i februar lever jeg på
skyggesida, fordi jeg bor et sted i Begnadalen der jeg ikke får direkte
sol inn i stua når den står lavt på himmelen i vinterhalvåret. Som russ
tenkte jeg nok at Begnadalen var et helt uaktuelt sted å bosette seg i
framtida. Ikke er det sol om vinteren, tåka ligger ofte tett midt i lia
og vinterkulda får skikkelig tak, men så ble det her jeg slo meg til
likevel.
Utfordringen for meg ble å snu tankegangen og finne det positive. Jeg
kunne fokusert på at skyggetida er trist, og at den tapper meg for
energi, men jeg velger å se fordelen med å bo så nær fjellet at jeg kan
kjøre opp i sola og ta meg en skitur i flotte høystandardløyper i et
vakkert og variert fjellområde. Når sola kommer tilbake og skiføret
renner bort, kan jeg nyte en tidlig vår og et varmt sommerhalvår. Jeg
kunne fokusert på at E16 ligger alt for nærme huset vårt og fører til
mye trafikkstøy spesielt i helger og ferier. Jeg velger å tenke at det
er flott å ha kort vei til Valdresekspressen og at venner og kjente mye
lettere kommer innom når de er på vei til hytta. I tillegg gir veien på
begge sider av elva muligheter for mange gode sykkelopplevelser.
Det var godt å finne igjen det russekortet akkurat nå, fordi jeg tror
jeg trengte en påminnelse om å fokusere mer på det positive. Hva velger
du?