Innsatt som prost i Valdres
FOTO: ARNE G. PERLESTENBAKKEN
MARKUS 12:28-34:
Det første budet
28 En av de skriftlærde, som hadde hørt på dette ordskiftet og lagt merke
til hvor godt Jesus svarte, gikk bort til ham og spurte: «Hvilket bud er det
første av alle?» 29 Jesus svarte: «Det første budet er dette: ' Hør, Israel!
Herren vår Gud, Herren er én. 30 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt
hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av all din kraft.' 31 Det
andre er dette: ' Du skal elske din neste som deg selv.' Ikke noe annet bud
er større enn disse.» 32 Den skriftlærde sa til ham: «Du svarer godt,
mester! Det er sant som du sier: Herren er én, og det er ikke noen annen enn
han. 33 Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin
kraft, og å elske sin neste som seg selv, det er mer verd enn alle
brennoffer og andre offer.» 34 Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han
til den skriftlærde: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget
å spørre ham mer.
Fra lesepulten: Nå skal vi trimme litt….
Bevegelsessang:
Guds kjærlighet er rundt om meg, den er overalt jeg vet (omfavne meg selv).
Hvor jeg snur eller vender meg (jogge på stedet, trill rundt),
står jeg midt i Guds kjærlighet (markere sentrum).
Den er over, under, foran, bak – (markere retningene med armene)
Og den varer hver eneste dag! Hei! (klapp og hopp)
2X
Fra prekestolen:
Hvor er Gud?
Er Gud over oss? Er Gud under oss? Er Gud foran oss? Er Gud bak oss?
Hvor tenker du at Gud er?
Tenker du at Gud først og fremst er over oss, oppe i himmelen? At kristendom
først og fremst er å ha en himmel over livet?
Kan Gud være under oss? Noe som støtter under oss? En levende Gud som
støtter og bærer oss undenfra? Uansett hvor djupt vi faller, så har Gud vært
djupere..?!
Kan Gud være foran oss? Inne i det ukjente, framme i framtida vår? Kan det
være at Jesus Kristus har gått foran og snur seg for å oppmuntre oss til å
følge etter – eller at Kristus kommer oss i møte fra vår ukjente framtid?!
Går det an at Gud er bak oss? Slik at vi har noe å lene oss på? Noe å falle
tilbake på? Eller noe som gir oss et spark bak når det er det vi trenger?
Svaret er ja! Gud er over, under, foran og bak! Kristendommens Gud gir oss
en himmelsk dimensjon over livet. Jesus Kristus bærer oss når vi ikke makter
gå selv. Den oppstandne kjenner vår ukjente framtid. Vår skaper og frelser
gir oss en trygg ryggdekning.
Denne Gud oppmuntres vi i dag til å elske! Ja, mer enn oppmuntres, det er et
påbud; Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel
og av hele ditt sinn og av all din kraft.
Å elske Gud… kan vi det, klarer vi det, tør vi det? Mange av oss her er
valdriser. Jeg tror det sitter langt inne for mange av oss å si at vi elsker
Gud - vi som knapt nok klarer å få sagt at vi elsker vår ektefelle – klarer
vi å si at vi elsker Gud, med absolutt hele oss, med intellektet, med
følelsene? -
Hva betyr det å elske? For meg blir det lettere om vi spalter det opp og
tenker at overfor Gud handler det om en ærbødighet, en takknemmelighet og en
kjærlighet. Og her ligger det en skatt gjemt. Her er motivasjonen for å gå
til kirka. Her er behovet for å gå til gudstjeneste. Vi trenger et sted å gå
med vår ærbødighet for livet, vår takknemmelighet for alt vi har fått og vår
kjærlighet til Skaperen og alt det skapte. Å gå til gudstjeneste er ikke
underholdning. Å feire messe er en måte å forholde oss til livet på. Til oss
selv og til Gud.
Og det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv!
Gud, nesten og oss selv – det er en relasjon. Et definert forhold. Det er
tre grunn-relasjoner i livet.
Vi har alle et forhold til oss selv og men det kan variere hvordan forhold
vi har til oss selv. Vi står alle oss selv nærmest, men vi er ikke alene. De
fleste har også en relasjon til andre mennesker nært og fjernt - og felles
for alle mennesker er at vi har en Skaper som elska oss først. Vi står alle
i en relasjon til Gud. En livsviktig relasjon. Det er et forhold vi kan
bygge vårt livssyn på. Under det forhold feirer vi våre gudstjenester. Ei
kristen messe handler om at Gud vil ha en relasjon til oss mennesker. Gud
har noe å gi oss. Og vi kommer for å ta imot med vår ærbødige takk.
Når vi flere steder i evangeliet blir pålagt å elske Gud, er det fordi det
var Gud som begynte: Bibelen i en sum er: For så høyt har Gud elsket verden,
at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal
gå fortapt, men ha evig liv. (Joh.3:16)
Gud har kommet fra sin himmel for å gi oss en veg tilbake dit. Han måtte
helt ned i dødsriket for at vi skulle få livet i eie. Han har gått foran oss
gjennom døden og venter på oss der framme. Samtidig som han er her hos oss
nå og går ved siden av, eller rett bak oss hele tiden.
Hvor er Gud? Gud `kommer til et sted nær deg…`. Det kan variere om vi
trenger å dras eller dyttes eller bæres, men Gud er der du er. Du står midt
i Guds kjærlighet. Det har du alltid gjort. Og det vil du alltid gjøre. Om
trua er svak, er Gud sterk. Om relasjonen frå vær side oppleves svak, er
Guds relasjon til oss uendra.
Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir en sann
Gud fra evighet og til evighet. Amen.
Anne Hilde Øigarden
Må din vei komme deg i møte,
Vinden alltid være bak din rygg,
Solens lys leke på ditt kinn,
Regnet falle vennlig mot din jord.
Og må Guds gode hånd verne om deg
til vi møtes igjen.
