For noen år siden var det en kjempefin vokalkonsert
i Begnadalen kirke; jeg tror til og med at konserten var gratis! Anne Hilde
Grøv, oppvokst på Bagn, men med far fra Hedalen, hadde øvingshelg sammen med
noen sangvenner. Om det var akkurat den samme gruppa som nå kaller seg
"Pust#, det vet jeg ikke, det er mulig at noen av dem var med… Det var i all
fall en veldig fin konsert som jeg ennå husker godt.
Nå
har Anne Hilde sendt oss to cd-er som er utgitt av gruppa Pust, den siste
kom nå i september. Da er det jo bare å lytte!
Det første inntrykket var: Nei, men huff, hva er dette
for noe rart? Et primalskrik a la Ronja Røverdatter lyder fra høytalerne. Vi
hadde ventet oss musikk mer slik Real Group presenterer den. Dette er
definitivt noe helt annet!!
Men, slike opplevelser tirrer også nysgjerrigheten. Vi
har lyttet oss gjennom cd-ene; flere ganger. Her er det mye artig; Prøysen
og norske folketoner, egenkomponerte melodier til Inger Hagerups dikt og
improvisasjoner som vi ikke helt vet hva er. Vi presenterte en av dem for
drøyt tjue åtte og niåringer i en musikktime. Hva tenker de nå de hørte
gruppas improvisasjon over ”Hade`godt”? (Folk i den alderen er som regel
ikke så fulle av fordommer mot nye og uvanlige inntrykk som vi som er litt
eldre….)
Nysgjerrige elever lytter andektig noen sekunder. Så
kommer smil og nikk og tydelige igjenkjennelser . Her er det jo dyr som
snakker sammen, helst ekorn som hopper etter hverandre i trærne og smatter
og leker og knekker nøtter! Det var også en barne-tv-serie som gikk for en
stund siden som hadde en kjenningsmelodi som lignet. Når jeg presenterer
tittelen, blir elevene litt mer usikre. Det var jo hyggelige og morsomme
lyder, da. Kanskje er det dyra som har det godt? Eller; sier de bare
hade`godt veldig fort mange ganger?
Jeg ser egentlig flere anvendelsesmuligheter for sanger
fra cd-ene i tilknytning til både norsk- og musikkundervisning.
Det jeg liker aller best, er at det ser ut som gruppa
satser mye på norsk språk og musikk. Cd-en som ble utgitt i 2007, har noen
engelske sanger, og de er fine, de, men det som gir denne gruppa særpreg, er
at den tar for seg tradisjonelt norsk stoff og presenterer den på nye måter.
Fra den nyeste cd-en vil jeg spesielt framheve de to sangene med Inger
Hagerups barnevers: ”Det bor en gammel baker” og ”Farao på ferie”. Her er
det presentasjon av følelser og lek med ord og toner og lydeffekter som får
fram både humor og ettertenksomhet. Nydelig er også presentasjonen av
Prøysens ”Trassvisa hennes Tora”.
Så; cd-ene er absolutt hørbare! Det er slik musikk som
man bør lytte til noen ganger for å finne kvalitetene. Dette er ikke
bakgrunnsmusikk som glir umerkelig fra det ene øret til det andre og ferdig
med det!
Så er det også veldig gode stemmer som presenterer
denne musikken; de synger adskillig bedre enn en gjennomsnittlig korsanger!
Jostein Hasselgård synger tenor i gruppa. Han er vel den som er mest kjent
fra media, og han har en nydelig og allsidig stemme.
Men de andre fem stemmene bidrar med sitt særpreg og sin klang slik at
helheten blir et spesielt og unikt klangbilde.
Jeg ser at neste prosjekt for gruppa blir
Prøysen-tekster. Det blir sikkert fint! Kanskje kan vi om ikke alt for lenge
oppleve en konsert i Begnadalskirka med nordiske, religiøse folketoner i
egne arrangement? Vi betaler gjerne for å komme på en slik konsert!
|