Kirkevalget i Hedalen menighet

– Kirkevalget er som et DDR-valg. Dette er et system som er designet for at en minoritet skal kunne kontrollere majoriteten, sier Frank Aarebrot.

Vi holder oss til Hedalen menighet og mener valgforskerens utsagn ikke er særlig treffende. Vår vurdering er at menighetsrådets valgliste viser bredde, og både yngre og eldre menighetsmedlemmer er representert.

At ni personer stiller til valg med gode fortsetter om å gjøre en innsats, er gledelig! Les hva kandidatene sier her. Selv om bare fire av dem blir faste medlemmer i menighetsrådet, er vi overbevist om at alle kan få oppgaver knyttet til rådets virksomhet.

Oppslutningen om menighetsrådetsvalg har tidligere vært lav. Det kan vi gjøre noe med nå. Mulighetene til å stemme er mange, og her, som ved andre valg, er det demokratiet som skal råde. Å gjøre sin menighetsplikt er det minste de som stiller til valg, kan vente av de andre menighetsmedlemmene.

Vi mener at kirka skal være til for alle sine medlemmer. Jesus selv var sammen med alle som ønsket kontakt med ham. Begrepet "folkekirken" bør derfor ikke oppfattes som en trussel, men heller som et uttrykk for at alle er velkomne i kirka vår.

I bygda vår er det selvsagt ulike meninger. Vi sympatiserer eksempelvis med ulike politiske partier. Det er ikke farlig å samtale om meningene vi har. Toleranse forutsetter ulike meninger, og får først da sin betydning – gjennom respekt for dem som tenker annerledes enn en selv.

I kirken vår skammer vi oss ikke over å høre på hva Jesus har å si til oss. Den sentrale plassen krusifikset har fått i stavkirka, vitner om at slik har det vært helt siden 1200-tallet. Det har vært, og er, utenkelig å plassere det i våpenhuset...

Det vi har til felles, uansett hva vi mener, er at alle til tider kommer til kort i forhold til målestokken vi finner i de 10 bud, den gylne regel og det dobbelte kjærlighetsbudet. Vi kommer til kirken for å se, høre, lære, oppleve og motta tilgivelse. Dit kommer vi med både våre sorger og gleder.

Når det gjelder forsamlingsformer, er menigheten vår annerledes enn den var for 50 år siden, og det skader ikke om vi mottar nye impulser. Om 50 nye år vil den tids menighet sikkert synes at møteformene vi hadde, til dels var sære.  Det er helt i orden. Vi bør imidlertid huske på at kirkens herre, Kristus, til alle tider er den samme.

Flere av kandidatene til menighetsrådet ønsker mer engasjement i menigheten vår. Dette støtter vi. Det er mer spennende å kunne delta enn bare å være passive tilhørere.