Italiensk moro

MAGNHILD HUSEBY
”Corsa Italiana er en racingserie for italienske biler eldre enn femten år. Serien kjøres etter prinsippet om «Gentlemans-racing», hvor hovedmålet er positive opplevelser på banen, uten platekontakt. Det kjøres ti løp hver sesong, hvor de åtte beste teller.”

Jeg er i min andre sesong av ”Corsa Italiana”, og syns det er utrolig gøy. Men det har ikke alltid vært sånn. Jeg husker enda oppkjøringen min for lisenskortet. Jeg var veldig nervøs og hadde ingen anelse om hva som ventet meg.

Da jeg halvredd satte meg inn i bilen for å ta mine første runder på Rudskogen, var det mange tanker som svirret rundt om i hodet mitt. Første gang på Vålerbanen og Artic Cirkel Raceway kjente jeg også godt på nervene. Jeg kan vel si at jeg fortsatt er litt nervøs, men jeg har i alle fall en idé om hva som skal foregå og hva jeg kan forvente. Jeg har vel også funnet ut at jeg ikke er den eneste deltakeren med nerver før hvert løp. Stemningen i depoet før start er til ”å ta og føle på”, hvis man kan bruke det uttykket.

Pappa og Ferrariførerne analyserer racet

Ferrari x2 vs. Lancia

Teamet jeg er en del av, heter ”Team Vitamin Beta” og er bestående av Olav Kristian (pappa) og meg selv. Vi kjører en Lancia Thema 3 liter med noe over 175 hestekrefter, og nummeret på bilen er naturlig nok 88; fordi det er fødselsåret til både meg og bilen. Bilen veier ca. 1020 kg og befinner seg i klasse tre av fire klasser. Cupeen inneholder merker som Ferrari, Lancia, Autobianchi, Fiat og Alfa Romeo, men man kan vel konstantere at det er Lancia merket som er det tøffeste!

Alle som har kjørt bil på bane, vil nok være enig med meg om at det er noe helt spesielt og utrolig gøy. Det gir et adrenalinkikk som jeg ikke trodde var mulig, noe som fører til at man noen ganger tar seg litt vann over hodet. Men hvis man kjører i sandfella eller opplever å snurre, så puster man rolig ut og kjører videre, eller venter på at noen kommer og tauer deg inn hvis bilen ikke er helt medgjørelig. Det er sjelden at noen er borte i hverandre, og hvis det skjer, så er det som oftest en liten kosmetisk bulk.  Hvis noe skjer med en av bilene, står ”alle” mellom løpene med nesa oppi motoren for å hjelpe til å få klar bilen til andre løpet. Noe av det som gjør ”Corsa Italiana” så utrolig positivt, er at det er en inkluderende gjeng i alle aldersgrupper hvor alle har det samme målet; å ha det gøy.

I en sport som er sterkt mannsdominert, er det ikke alltid like lett å henge med på samtalene rundt om kring. I alle fall ikke når (naturlig nok) alle samtaler dreier jeg om bil, og jeg har så godt som ingen kunnskap om temaet. Når man kommer ut på banen, kan man også merke at de fleste har hatt lappen 20-30 år lenger enn meg. Men for meg har det ikke handlet om å vinne, men å tørre å gjøre noe som egentlig ikke er innenfor min ”komfortsone”.

Jeg har hatt mange fine stunder på banen, hvor man har slåss om plasseringer. Dette har riktig nok ikke dreid seg om å knive om førsteplassen. For det er en annen ting som gjør ”Corsa Italiana” så spesiell. Uansett om vi kniver om første eller siste plassen, så har vi en utrolig morsom ”fight” som vi kan leve lenge på. Og publikum heier deg inn uansett hvilken plassering du kommer inn på. Det er rett og slett en utrolig herlig gjeng, en gjeng med pågangsmot og stor lagånd.

I skrivende stund er det to løp igjen av ”Corsa Italiana” 2009. Vi er foreløpig på en delt andreplass sammenlagt i vår klasse. Og selv om jeg hele tiden har sagt at dette bare handler om å ha det gøy, så må jeg ærlig inndrømme at konkurranse-instinktet titter litt fram. Jeg er utrolig glad for at jeg har fått denne muligheten. Det er først og fremst pappa sin fortjeneste at jeg får delta, og han som bør få en stor takk. Også alle deltakerne og de som jobber rundt for at vi skal få til uforglemmelige løp hver sesong, fortjener en stor hyllest.

”Når jeg blir stor, vil jeg bli som pappa, og kjøre Lancia Delta!”

Oppstilling og klare te start

Oppvarming av dekk før start
 

Meg sammen med Lancia Thema og Lancia Delta 9. Wetrace på Vålerbanen 10. Ferrari vs. Autobianchi

Pokal fra Artic Cirkel Raceway