Befolkningsutvikling og marked 

SVEIN GRANLI
Med god grunn fokuseres det på befolkningsnedgang som Bygde-Norges største utfordring. Redusert offentlig tjenestetilbud og tilbakegang i privat næringsvirksomhet blir ofte resultatet.

Som kommunebyråkrat skal jeg vokte meg vel fra å gå inn på politikernes område når det gjelder det offentlige tjenestetilbudet. Så da velger jeg en annen vinkling, og det får bli et par kjepphester om næringsutvikling. 

Forenklet kan en si at utvikling av næringslivet i et lokalsamfunn dreier seg om økt lokal verdiskaping. Så må alle varer og tjenester finne et marked. Det er vanlig at mange virksomheter starter i det små, og i første omgang henvender seg til et lokalt marked. Så er det selvsagt slik at færre folk etterspør færre varer og tjenester. Altså en sjølforsterkende utvikling. Så litt leik med tall. Hvor mange mennesker bor det i Hedalen? Jo, i følge statistikken så bor det litt under 800 mennesker i bygda. Så ser jeg samtidig i en annen statistikk at det er 900 hytter i området. De fleste hyttene har helårsveg og en økende andel har strøm, vann og avløp. Dersom vi regner med 40 brukerdøgn i året og 3 personer på hytta samtidig, blir dette til sammen 108 0000 brukerdøgn. Dette tilsvarer omtrent 260 personer på helårsbasis. Det betyr at det bor ca. 1050 personer i Hedalen! Jeg er klar over at denne måten å bruke tall på kan diskuteres, men la oss i denne omgang ikke gjøre denne siden av saken til en akademisk øvelse.

Utnytter vi den økonomiske og menneskelige ressursen hytteeierne representerer? Vi har selvsagt noen svært gode eksempler på det, men samlet sett blir mitt svar NEI.  

Salg av hyttetomter og bygging av nye hytter er økonomisk viktig nok. Tar vi en sving innom bilbransjen, så vet vi at nye biler nå selges med relativt små fortjenestemarginer. Vurderingen som ligger bak dette er at pengene ligger i ETTERMARKEDET.  

Hytteeierne i Hedalen har valgt å investere fra 1 – 7 millioner for å skaffe seg en fritidsbolig i bygda. Vi kan gå ut fra at bruken av hytta er relativt lite konjunkturavhengig. Kort av avstand til Oslo-området og økende standard på hyttene vil også øke brukerfrekvensen. Mer fritid, hjemmekontorordninger og tidlig pensjonsalder vil forsterke dette.  

Et fantastisk utgangspunkt spør du meg! Dette også et betalingsdyktig marked. Men har vi virkelig gått inn og analysert hvilke muligheter dette markedet representerer. Det dreier seg kanskje også om at vi alle burde bli mye flinkere til å ha et større fokus på muligheter. 

I tillegg til økt lokal verdiskaping og interessante arbeidsplasser, så vil også de fastboende etterspørre en del av de samme varer og tjenester. Altså et bedre privat tjenestetilbud og en enklere hverdag. 

Jeg skal ikke ta mål av meg til å liste opp mulighetene, den analysen må hver enkelt næringsdrivende ta tak i sjøl. Å levere vedsekker, brøyte snø og å måke hyttetak er viktig nok, men mulighetene er så uendelig mye større enn det. 

Utlysing av ledige jobber

Er det jobbmuligheter i Bygde-Norge?
Tilbake til Bygde-Norges største utfordring som er befolkningsutvikling. At vi i denne sammenheng kjemper mot tunge samfunnstrender, får så være. Men samtidig vet vi at mange kan tenke seg å flytte tilbake til - eller flytte til - landsbygda. En avgjørende faktor når et slikt valg skal gjøres, er uten tvil mulighetene for å få jobb. 

Tenk deg en som følger med på jobbmarkedet i Valdres, eksempelvis en student som kommer fra bygda, eller en potensiell innflytter. Vedkommende vil da følge med hvilke muligheter som finnes for å få arbeid. Kommunene må annonsere sine ledige stillinger. Samtidig vet vi at bare ca. 30 %  av ledige stillinger i næringslivet annonseres.  

Da blir det jo slik at for å få jobb i næringslivet i Valdres så må du ha et etablert nettverk for å komme i betraktning. Så min oppfordring til næringslivet blir å bidra til å vise mulighetene i lokalsamfunnet. Annonser ledige stillinger! Dere vil sikkert også få mange kvalifiserte medarbeidere som dere ikke visste om!