Strikkhopping på Rjukan

Lørdag 17. april reiste ca. 30 elever fra Valdres videregående skole. Vi hadde med oss Henning Gladheim som leder og en bussjåfør, selvfølgelig, til å kjøre oss til Rjukan i Telemark. Det var avreise fra Fagernes skysstasjon kl. 13.00, og mange spente elever var klare for overnatting og en fin tur. Det var lett overskyet da vi reiste, men utover dagen letnet det og ble strålende sol.

Bruk knappen nederst til høyre for å se bilder i fullskjermsformat.

Vi tok veien fra Leira og over imot Gol. Deretter fulgte vi Hallingdalen nedover, men veien over fjellet var dessverre stengt på grunn av at den ikke var brøyta opp ennå. Noe som var ganske så surt siden vi måtte kjøre hele veien ned til Kongsberg og dermed ta en skikkelig omvei. Reisetida på egentlig fem timer ble noen timer forlenget, og vi var ikke fremme før ved halv åttetida. Da bar det i vei med å sette opp lavvoer og bære stein. Det viste seg at vi kom til å ha skikkelig god bruk steinene siden, for hadde vi ikke hatt de, hadde lavvoen sannsynligvis blåst bort. Vi hadde vinden på besøk så å si fra vi kom til vi reiste.

Alle sammen var flinke til å sette opp og hjelpe til, så det tok ikke lang tid. Litt underholdning hadde vi også, og med det mener jeg noen gutter som ville ta det første badet. De hadde vel kanskje ikke regnet med at det var brevann som de skulle bade i. Det så kaldt ut og hørtes kaldt ut, men moro var det nå for oss andre. Den ekstra tiden som vi hadde, brukte vi på sosialt samvær, og fint for oss var det at det var trampoline der. De var gravd ned i bakken og man kunne skjønne hvorfor når man fant ut hvor mye det faktisk blåste her.

Vi fikk inkludert en liten middag som bestod av wienerpølser og lompe, og det smakte utrolig godt. På campingplassen var det egentlig litt koselig med fine lykter som ble tent og fin utsikt. Toalettene var fine til og med, og guttene var veldig fornøyd med å høre musikk inne på do. Da det var sengetid for lengst, og noen lå og sov, kunne man høre vinden som tok tak i lavvoen, og neste dag kunne man se at ca. 75 % av steinene som vi la på, var blitt revet av duken. Men de fleste sov nok godt for det.


Tungtvannsanlegget på Rjukan
Til klokka 10 neste dag, søndag 18, skulle vi være ferdig pakket og det gikk vel som strøkent. Dermed kunne planen om å begynne hopping kl. 11 gå i boks. Vi måtte kjøre et bitte lite stykke for å komme oss til Vemorkbrua, dette er den Norges høyeste permanente strikkhopp fra hengebro på 84 meter ned. De som arrangerer, har ikke vær-forbehold, så de utfører hopp uansett og det fikk vi merke litt av. For noen var heldige og fikk hoppe når det var sol, andre måtte ta til takke med snø og litt vind. Været var som sagt veldig skiftende, men det var ingen stopper for humøret. Noen var flinke til å strekke ut, mens andre kjørte en baklengs versjon. Gøy var det uansett. Det var tøft gjort at ingen av de 31 som skulle hoppe, trakk seg. Selv ikke høydeskrekk som noen hadde, satte en stopper. Når man hoppet, falt man ca. 40 meter før strikken begynte å stramme seg, deretter var det bare å prøve å slappe av og IKKE tenke. Vi ble heiset opp igjen med en vinsj som man festet i selen sin.

Tungtvassanlegget på Rjukan

Det var en utrolig fin tur vi hadde ikke bare på grunn av hoppinga, men også det sosiale samværet. Statistisk sett er det farligere å kjøre bil til og fra enn det er å hoppe i strikk. Derfor selv om det ikke er logisk i det hele tatt å kaste seg utfor ei bru, så prøv det fordi det er en opplevelse for livet! Fra Hedalen var det tre stykker som var med å hoppet. Kristian Nordby, Ingunn Fossholt og Silje Åsheim.

Det anbefales på det sterkeste! :-)