Sist oppdatert: 07.04.2010 21:36

Snøhuletur i påska

MIRIAM HAUGN
 

En idé fra fjorårets vinter ble gjennomført på østsida av Svartvikfjell ved Søbekkseter det siste døgnet i påska. Tre barn, to voksne og ”fjellfører” Anne Ingunn dro på snøhuletur i det resten av påsketuristene begynte å vende bilene sine hjemover.

 

Anne Ingunn og pappa Anders dro i forveien for å starte gravingen av huler. To snøhuler trengtes for å huse hele gjengen. Andreas 5 år, Lina 10 år, Nora 11 år, og mamma Miriam kom på ettermiddagen – alle bærende på sekker med nødvendig utstyr og godt med skiftetøy. Våt påskesnø og ivrige barn betyr mye våte klær – snøhulen har mange fasiliteter, men tørkemuligheter er det lite av.

 


 

Soveposer, liggeunderlag og reinsdyrskinn var med for å gjøre natta behagelig. Fra Yr.no sin side så været heller dårlig ut. Men som før i påska var været slett ikke så verst, når vi var kledd for det og var i det, i stedet for å se ut på det.

 

Å grave snøhuler tar tid, konstruksjonen skal sørge for å holde kulda ute og det trengs jevnt tak for å hindre drypp. Riktig utforming gjør hula lun og med temperatur rundt 0 grader. Anne Ingunn plukket ut egnet skavel og var snøhulearkitekten vår. Deler av skavlen var tidligere i vinter brukt av Vassfaret Leirskole til å grave overlevelseshuler, disse egnet seg nå ypperlig til å leke gjemsel i.
 

Grei gangavstand for en femåring og flott utsikt over Hedalsfjella gjorde beliggenheten helt super.

 

Da det mørknet på kvelden, krabbet alle inn og opp i soveposene sine. Kortspill og småskravling hørte med, før alle sovna gode og varme. Da vi våknet på morgenen, spratt unga ut som lopper – mens vi voksne stønnende vraltet oss ut av soveposen. Det er ikke akkurat Ekornes Svane madrasser i ei snøhule.

 

Varm mat er viktig når en tilbringer tiden ute eller inne i snøen. Frokost bestående av havresuppe kokt på melk og dekorert med sukker og rosiner, smakte som det beste gourmet måltid. Og da sola titta fram mellom skyene, midt i frokosten, hvinte alle av fryd. Konklusjon på morgenkvisten var, at ja, kanskje er snøhuletur for oss med litt spesielle interesser. Men for en utrolig opplevelse for både store og små.