Mamma, er Gud engelsk?

MIRIAM HAUGEN 

Spørsmålet kom litt boms på mamma, liggende i lavo en varm pinsekveld i fjor. Fireåringen skulle gjerne hatt svar på dette spørsmålet før han sovna. Vi hadde øvd litt på engelske ord og fraser, Gud er derimot et tema vi ikke prater spesielt mye om hjemme. Likevel var det dette han gjerne vil snakke om – om nå fra en pussig vinkel for oss voksne. 

For barn er det meste i livet ganske konkret, så spørsmålet om Gud er engelsk, virker sikker logisk: Hvilke språk skal jeg snakke til Gud?

Så langt i livet har nok også mamma tenkt en del på Gud, men kanskje enda mer på det nærliggende ordet: Tro. Hva er tro? Hva tror folk på? Hvilke funksjon har tro?

Utvalget av ”troer” har økt siden mamma var fire år – ”troer” finnes nå i utallige varianter og formidles rundt hele verden i løpet av kort tid.  

Det å ha en tro, må føles trygt og sikkert. Hedalskjørka er for meg en høytidelig og trygg plass. Veggene bugner av tradisjoner og tilhørighet. Jeg føler en form for ro. Men for meg er både roen og ”troen” mye sterkere oppe på Hedalsfjella. Og om det finnes en Gud, tror jeg han vil finne meg der.  

Jeg tenker at troen kan være menneskeskapt, fordi vi trenger noe å tro på, i utfordringene livet gir oss. Men det betyr ikke nødvendigvis at Gud ikke finnes. Siden så mange tror, så er Gud i deres sinn og er derfor sann. Men dette blir jo for innviklet for en fireåring.  

Du lurer kanskje på hva svaret til fireåringen ble, med en mamma som er ambivalent til både Gud og tro. Etter en lang, liten tenkepause, sa jeg: Viss Gud finnes, noen tror han finnes, noen vet ikke og noen tror han ikke finnes, men viss han finnes, er jeg sikker på at han er litt fra alle land og snakker alle språk. Hm, sa fireåringen, jeg tror Gud finnes.