Julemat nå og i gamle dager

Det prates mye om mat i disse førjulstider. Og mye mat spiser vi – god mat. Men er tradisjonsmaten den samme nå som før?

De aller flest husker vel at alt smakte så mye bedre i gamle dager. Hvorfor? Kan det komme av at vi var mer sultne da? Jeg traff en sambygding på butikken i høst. Han lurte på om jeg kunne fortelle ham om hvordan man skal legge ned (hermetisere) kjøttkaker på glass. Det sa jeg ja til, og det førte til en lengre utgreiing på parkeringsplassen ved Joker. (Akkurat der blir forresten mange problemer både drøftet og løst.)

Sambygdingen takka pent, men da jeg senere spurte ham om han hadde hermetisert kjøttkaker, var svaret nei. Da tenker jeg at både han og andre trenger en repetisjon.

Slik kan det gjøres.
Man tager norgesglass til kjøttkaker. Disse har gummiring. Den skal has i kokende vann og legges i glasslokket. Selve norgesglasset kan man vaske i krystallsoda. Skrulokket skrus på og løsnes litt før koking. Lufta som er inne i glasset, må nemlig få komme ut. Når glasset er avkjølt, skrus lokket fast.

Til "ribbensteik", det betyr stekt ribbe og steikt grisefisk, brukte vi løveglass. De hadde også gummiring i lokket, men her brukte vi klemme istedenfor ring.

Hermetiseringa
Maten må være nylaga og helst varme. Fyll 2/3 av norgesglasset med kjøttkaker og fyll på varm kraft. Under koking utvider maten seg, derfor må det være god plass.

Grisefisken stekes hel i stekeovnen, krydres og saltes. Den settes på kant ned i løveglasset. Biter av nysteikt ribbe legges ved siden av. Fyll ca. 2/3 av glasset her også. Varm kraft fylles på, og lokkene settes på glassene.

Kok glassene med innhold i en romslig kjele i ca. 60 minutter. Avkjøl deretter glassene og sett dem i en kjeller. Etter et par dager kan du kontrollere om glassene er tette. Det lønner seg å følge med på utviklingen, for blir noen av dem utette, brukes disse først. Hermetisert mat er god mat utover vinteren!

Før man fikk slike glass, brukte en fiskebollebokser, eller en kunne kjøpe ferdige bokser til slik bruk. Lokk klipte en til, og når boksene skulle tettes, måtte loddebolten fram.

Julematen
De som er eldre enn meg, forteller at man på julaften først gjerne spiste noe lett mat, for eksempel mjølkegrøt eller risengrynsgrøt. På ettermiddagen slo en til med "ribbensteik", medisterkaker/pølser med surkål og melne kers pink. Tyttebær og kokte svisker hørte med. Det samme gjorde heimebrygga øl og lefse/flatbrød.

Noen husker at de spiste lefse og sylte med dram/øl på dagen. Og så ble det rakafisk med godt smør og kokte kanteføll seinere på dagen.

Desserten varierte. Det kunne være søtsuppe, mjølkegrøt, riskrem, moltekrem eller karamellpudding med stryll.

Konklusjon: Maten har ikke forandret seg så mye, men kanskje har vi blitt mer kravstore?

Håper det smaker! Vel bekomme! God jul!