Julaftenspreken 2010
Bagn og Leirskogen

Luk 2,1-20

”Er det noen snille barn her?” spør julenissen når han kommer på besøk julaften.

Tro om han finner noen snille barn?
Ja! svarer alle barn, vi er snille. Men er det alltid helt sant?

Jeg tror at på julekvelden da er alle barn snille, og de voksne også. Men tro hvordan det er ellers. Det er akkurat som det sitter fast noe vondt inne i oss, som får oss til å gjøre ting vi ikke skal. Og da er vi jo ikke snille.
Men så prøver vi å lure julenissen. Og han lar seg lure. Han tror at vi er snille alle sammen. Vet dere, jeg synes julenissen er litt dum. Men det er jo bra, for hvis vi ikke kunne lure ham, så fikk vi vel ikke noen gaver av ham heller.

Men nå skal dere få høre om en julenisse som ikke lot seg lure.

*

Det var en gutt som het Per. Han gledet seg veldig til jul. På skolen hadde han laget et skjærebrett som mor skulle få i julepresang. Far skulle få et fint skjerf. Og storesøster skulle få et brett pyntet med sjeldne steiner som Per hadde funnet i sommer.

Så kom julekvelden. Pakkene ble tatt opp. Alle ble glade for gavene sine. Per fikk også gaver.

Plutselig banket det på døra, og inn kom julenissen. Han hadde lang, rød frakk, lue på hodet og langt hvitt skjegg. Og på ryggen hadde han en sekk.

”Er de noen som er snille her?” spurte julenissen. Per skulle til å rope ja. Men så så julenissen på ham, og Per tenkte seg om. Det var ikke lenger siden enn i går, at han hadde vært så sint på mor at han sparket henne på leggen. Mor måtte ta på plasterlapp. Per kunne se plasterlappen under strømpa hennes. Per kunne nok ikke si at han var bare snill.

Storesøster tenkte også. Her en kveld kom hun altfor seint hjem, mye seinere enn hun hadde lovet mor og far.

Mor og far måtte også tenke seg om. Far hadde lovet mor å ta oppvasken, men han glemte det, så hun måtte gjøre det selv. Mor tenkte på at hun pleide å si at far var en tosk når han gjorde noe hun ikke likte.

Det var visst ingen i denne stua som var bare snille. ”Det var da leit,” sa julenissen ”Jeg får vel gå igjen, jeg da.” Og så gikk julenissen.

Om en stund banket det på døra en gang til. Og der sto det en mann. Så begynte han å snakke: ”Er det noen som er slemme her?” Far ble sint, og skulle til å reise seg. Men så satte han seg igjen. Det var jo sant. De hadde jo selv nettopp funnet ut akkurat det.

Så fortsatte mannen å snakke.
Jeg vet akkurat hvordan dere er. Jeg vet at dere ikke er snille. Jeg vet om alt det gale dere gjør. Selv det som er så lenge siden at dere har glemt det, og det dere gjorde som dere ikke visste var galt en gang, det vet jeg om. Det er derfor jeg er kommet. Jeg vil gi dere en ny start. Jeg døde på et kors for at dere skulle få tilgivelse, for at alt det gale skulle bli tatt bort.
Det var derfor jeg ble født julenatt. Det var derfor jeg kom til jord.
Får jeg lov å være her hos dere?

Mine gaver er ikke til dem som er snille. Mine gaver er til dem som trenger dem. Mine gaver er til dem som jeg er glad i. Jeg er glad i dere, og dere trenger mine gaver.
Får jeg lov å være her hos dere?

Dagen etter var det juledag. Da de kom til kirken oppdaget Per at hele kirken var full av gaver. Og på alle gavene hang det en lapp hvor det sto: ”Jeg er glad i dere.”

I den første gaven var det en salme – en julesang. De sang så kirketaket holdt på å løfte seg.
Den neste gaven var en bønn. Der fikk de fortelle Gud at de var mennesker som trengte hans tilgivelse.
Siden kom det gaver med ord fra Gud, og flere salmer og bønner.

I en av gavene fikk de lov å gi penger som ble lagt på alteret, for at andre mennesker skulle slippe å ha det vondt.

En av gavene var beregnet på bare ett menneske i hele kirken. Det var gaven til henne som skulle døpes. I den gaven lå hele himmelriket.
Og da tenkte Per at den gaven hadde han også fått, og den ville han ta godt vare på.

Så pakket presten opp nattverd-gaven, måltidet med brød og vin. Per fikk gå sammen med mor og far og storesøster. Og hver gang presten delte ut, så syntes Per at Jesus sto bak ham og sa:
Mine gaver er til dem som trenger dem. Dere får mine gaver fordi jeg er glad i dere. Jeg er glad i dere alle sammen.

*

Det var Per og julenissen, og så var det ham som ble født julenatt, det som dere har bilde av på arket deres.

Det mangler mye på at vi er så gode som vi skulle være. Det er godt vi har lært å kjenne en som kom til jord fordi han er glad i oss allikevel.

Og nå vil vi fortelle ham at vi tror på ham.

La oss bekjenne vår hellige tro.

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,
himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus,
Guds enbårne Sønn, vår Herre,
som ble unnfanget ved Den hellige ånd, født av jomfru Maria,
pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet,
fór ned til dødsriket,
stod opp fra de døde tredje dag,
fór opp til himmelen,
sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd,
skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den hellige ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv. Amen.