Fra glemmeboka

Her om dagen hørte jeg et uttrykk i et nabodalføre som for meg hadde gått i glemmeboka. Ved nærmere ettertanke så husket jeg at far min brukte det i spesielle situasjoner.
 

Her i huset er det ingen andre som hadde hørt uttrykket, og derfor ble iveren så stor at jeg måtte ta telefonen fatt. Selv godt voksne sambygdinger hadde enten ikke hørt begrepet, eller så var det kun en svak erindring om noe de hadde hørt for lenge siden.

Men min gode nabo, Einar, kunne bekrefte at begrepet ble brukt, og fortsatt er i hans vokabular.
 

Har du hørt eller brukt verbet ”rise”? Ikke i betydning av å slå, eller samle lauv om høsten, men å vokse uforholdsmessig?

Jeg husker far min brukte uttrykket i sammenheng med høy (for). ”Grovt for ris meir i staan enn raskefor”. ”Grov bjørk ris i haugen”.  Einar bruker uttrykket på tømmerlass.  Grovt tømmer ”ris” meir i lasset enn antall stokker skulle tilsi.
 

I Etnedal ble uttrykket brukt om snømengda. ” Snø’n ha risi dei siste dagat’n”. Også uforholdsmessighet, ettersom snøen har vært lett og krystallene store, slik at mengden har økt mer enn hva den målbare nedbøren skulle tilsi. Enkelt og greit, men glemt?