Musikk er kommunikasjon

Mandag hadde Hedalen stavkirke besøk av tre unge musikere. Det er i år 50 år siden Jørn- Hilme stevnet startet, og de siste åra har det vært konsert i stavkirken som en del av stevnet. Det blir satt pris på, og mange hadde møtt opp til konserten i år også.

Gruppa som spilte, kalte seg Gjermund Larsen trio. Den bestod av en fiolinist, en bassist og en organist, og de skulle spille en blanding av folkemusikk, klassisk og jazz.

Gjermund Larsen (fele)

Etter at gruppa hadde spilt noen få takter, fikk jeg assosiasjoner til irsk folkemusikk. Det stemte visst godt, for den første låten var inspirert av reisene til fiolinisten; Gjermund Larsen. Det kunne jo hende han hadde vært i Irland også…

Gruppa fortsatte med en nydelig og litt ”drømmende” melodi; Midnattsdrøm. Her fikk vi virkelig høre den myke og fine klangen i fela!

Så fulgte flere andre låter på rekke og rad; noe var inspirert av folkemusikk fra våre naboland, eller av spellemenn fra vårt eget land, men alt var visst komponert av Gjermund Larsen selv.

Sondre Meisfjord (kontrabass)

Personlig synes jeg den femte melodien var en perle. Den er med på den nye plata som kommer i september og har ingen tittel ennå; foreløpig heter den Menuett. Her hørte vi tydelig at den klassiske barokkmusikken kom fram. Melodien var rett og slett nydelig, og framføringa var veldig god! De andre musikerne, Andreas Utnem på trøorgel og Sondre Meisfjord på bass, akkompagnerte vart og fint fiolinen både på denne melodien og på det andre som ble framført, men de viste også at de var gode musikere, og at de var godt samspilt.

Den sjuende låta het ”En varm sommerdag fra Dalarne”. Dette var en ”kirkeslått”, og den kunne godt ha vært spilt som postludium etter en sommergudstjeneste! De hadde også med salmetonen ” Se solens skjønne lys og prakt” som det etter hvert svingte skikkelig av. Vi har jo en nydelig folketone fra Sør-Aurdal til den salmen også. Lurer på hva disse guttene kunne fått ut av den?

Plutselig sa fiolinisten: Vi kan ikke avslutte konserten med en pols! Var det snart slutt? Så fulgte en Bach-inspirert melodi som begynte forsiktig med pizzicato i jazz-stil på bassen og liggende akkorder i orgelet. Etter hvert kom også de velkjente brutte akkordene i Bach-stil; artig!

Andreas Utnem (trøorgel)

Det ble plass til et ekstranummer også; en forrykende polka inspirert av kjøkkensyslene til komponistens mor!

I det hele tatt viste disse musikerne at de både hadde humor og mange andre følelser å formidle med musikken sin. Vi hørte både vemod, latter, gråt og andakt i musikken deres. Den muntlige tradisjonen som folkemusikken er, og all improvisasjon under framføringa, gjør også at det blir veldig kort avstand mellom musikere, musikken og tilhørerne.

Leder i menighetsrådet, Ellen Skrinde Øverby, takket for konserten. ”Det var en nytelse å sitte og høre på", sa hun. Det kan vi andre bare slutte oss til.

Menighetsrådsleder Ellen Skrinde Øverby takket for konserten.

• Lytt til musikk her.

Bente Ingholm Hemsing ønsket velkommen til konsert.