17. mai 2010

Mange gode taler preget årets 17. mai-feiring i Hedalen, og verdt å merke seg er at samtlige ble framført av jenter/kvinner. Været ble slett ikke verst, frammøtet var bra, og stemninga god.

Stine og Hanne holdt tale for dagen.

Lysbildeframvisning 1

• Her ligger bilder Arne G. Perlestenbakken har tatt. Bruk dette valget dersom lysbildeframvisningen nedenfor er tung å laste.
   

• Klikk knappen nederst til høyre for å se bilder fullskjermformat.

9. klasse sin tale for dagen framført av Stine og Hanne

Hei, - og gratulerer med dagen!

Hanne:
Det er en stor glede for oss og kunne stå her og holde 17. talen 2010. Vi er i år igjen samlet på denne helt spesielle dagen til å feire årets 17. mai. I motsetning til enkelte utenlandske nasjonaldager feires ikke 17. mai med militære parader, men med lokale barnetog og musikk- korps. Derfor kalles også grunnlovsdagen ”mange barnas dag”. 17. mai feiringa her i Hedalen er en fin tradisjon, der folk i alle aldre samles for å spise is og gå i tog. Men 17. mai betyr noe langt mer enn det. Det er jo en grunn til at vi pynter oss i bunader og dress eller kjoler. Det er for å markere respekten for landet vårt og glede.
For det er noe å være stolt av å være ungdom i Hedalen. Vi ser kanskje annerledes på mange ting enn det foreldre og besteforeldre gjør, men vi setter stor pris på det som skjer her i bygda. Vi har for eksempel dager som dette, stavkirka og mange sosiale aktiviteter. Det er et fantastisk samhold! ”Sammen er vi sterke!” For når vi tenker tilbake på skolesaken, og tenker på hvordan vi holdt sammen for å beholde skolen, viser det bygdas samhold og enhet. Sånn er det også i dag. Når vi ser utover plassen her, og ser så mange glade mennesker som er samlet og støtter opp for denne dagen. Vi synes det er veldig fint, og håper det vil fortsette i lang, lang tid fremover.
 

Stine:
Året 1814 ble et vendepunkt i norsk historie, og da vet dere sikkert hva vi mener. Det begynner nå å nærme seg 200 år siden grunnloven ble underskrevet på Eidsvoll.
Den norske grunnloven var svært demokratisk og moderne, sammenliknet med de fleste forfatningene i samtiden. Den nye nasjonalforsamlingen fikk navnet Stortinget, et navn som tok opp det gamle norske ordet ting.
Da de 112 embetsmennene satt på Eidsvoll og skrev grunnloven, tenkte de nok ikke at vi kom til å stå har i dag å feire dagen nesten 200 år senere.

Først i 1898 ble det lov å bruke flagget slik vi kjenner det, og i 1905 ble dette det offisielle norske flagget. Den norske grunnloven har frihet, likhet og brorskap som viktige momenter. Det norske flagget har de røde, hvite og blå fargene som markerer dette.

I 1864 var Bjørnstjerne Bjørnson ferdig med teksten til ”Ja, vi elsker”. Sangen ble skrevet til feiringen av 50-års jubileet for Grunnloven. I år er det 100 års jubileum for Bjørnsons død. Forfatterkjempen Bjørnstjerne Bjørnson står på flere måter sentralt i feiringen av 17. mai. Han er også kjent som mannen som kjempet for at vi skulle feire dagen med et barnetog, og han organiserte også det første barnetoget i Oslo i 1870.

Henrik Wergelands navn er fullstendig knyttet til feiringen av 17. mai. Det store engasjementet som Henrik la for dagen i forbindelse med å få i stand en skikkelig markering av at Norge hadde fått sin egen Grunnlov, kom virkelig for dagen i studenttiden hans. Da skrev han blant annet den kjente barnenasjonalsangen «Vi er en nasjon vi med». Senere er Wergeland blitt tillagt æren for at 17. mai ble den nasjonaldagen den er i dag. 17. mai er en festdag med lange og spesielle tradisjoner i Norge.

Hanne:
Det er nå 70 år siden krigen kom til Norge. Vi skal minnes denne dagen i takknemlighet for at vi fortsatt har vår frihet. Hvordan mennesker ofret sine liv kampen om et fritt land. For eksempel Nordahl Grieg. Nordahl Grieg fikk folk til å kjempe for vår frihet og kampen mot tyskerne. Han var blant de som ga sitt liv for Norge og han ble skutt ned av et fly høsten 1943.
Her er et lite innblikk i diktet hans:
I dag står flaggstangen naken, blant Eidsvolls grønne trær.
Men nettopp i denne timen, vet vi hva frihet er.
Diktet ble skrevet i lugaren på en av fiskeskøytene som fraktet store deler av Norges Banks gullbeholdning fra Frøya til Tromsø.

Stine:
Norge er et fritt land med monarki. Og som dere sikkert vet kommer Kong Harald 5 og Dronning Sonja på Bautahaugen nå snart. Dette er en stor begivenhet for oss unge i Hedalen. Han kan kanskje være et forbilde for noen, og for mange er han en stor mann som mange ser frem til å møte. Kongen er et symbol på frihet og demokrati.
Bautahaugen er også en viktig plass her i Hedalen. Bautahaugen ble grunnlagt i 1902, og fikk navnet etter bautaer reist til minne om frihetskampene i 1814.
Her er også «Kongesteinen» og «Dronningbordet», fra 1905, og minnesteinen over de 4000 søraurdøler som utvandret til Amerika. Bautahaugen har en stor samling verdifulle gjenstander fra Hedalen og Vassfaret.

Hedalen er ei lita bygd, men med en stor begivenhet!

Sammen:
Så vi si som folk gjør frest;
Det fins så mange steller, men Hedal’n e nå best.

Takk for oppmerksomheten, og igjen: Gratulerer med dagen!

Foto: Vegard Slettebråten Finsrud

Flaggheising og korpsmusikk

Korpset spilte til flaggheising på Bautaghaugen

Lysbildeframvisning 2

• Her finner du bilder tatt av Arne Heimestøl. Bruk dette valget hvis bildene er tunge å laste.

• Nedenfor kan du se dem i lysbildeformat.

Foto: Vegard Slettebråten Finsrud
 

Foto: Vegard Slettebråten Finsrud