Hedalen – sett fra utsida

KRISTIN BAKKE LAJORD
En generasjon – snart 30 år er gått siden jeg bodde fast i Hedalen. Men selvsagt er jeg fortsatt hedøling av hele mitt hjerte – jeg blir ikke noe annet uansett hvor jeg bor eller hvor lenge jeg er borte fra Hedalen. Og hver gang jeg treffer på hedølinger, er det alltid trivelig, og jeg identifiserer meg med dem.

Det er sjelden jeg besøker Hedalen – det blir til den nærmeste slekta og ved spesielle anledninger. Men jeg følger ivrig med på det som skjer i Hedalen. Takket være den fantastiske hjemmesida Hedalen.no, som har minst daglige oppdateringer, er det lett å følge med. Sida er sikkert viktigst for de som bor i bygda, men for oss som er utflytta hedølinger, hyttefolk og andre er det også en fantastisk måte å bli orientert på. Vi leser om små og store begivenheter i bygda, og det er alltid trivelig å lese om gamle kjente, men også flott å se at det er mange nye og ukjente – det betyr at det har flytta folk til Hedalen, og det er viktig for et bygdesamfunn for å overleve.

Jeg har lyst til å nevne et par oppslag fra den siste tida som jeg syntes var ekstra gledelige eller spesielle. Først vil jeg nevne innsettelsen av og intervjuet med Signe prest. Det er en historisk begivenhet med kvinnelig prest i Hedalen, og dere er heldige som har fått Signe – ta godt vare på henne! Det andre oppslaget jeg vil trekke fram er om Tor Ola Skogstad som overvintrer med familien i Vassfaret. Tor Ola var min klassekamerat i 9 år, og jeg synes det er beundringsverdig gjort å leve på denne måten et år.

For oss som ser Hedalen mest fra utsida, ser det ut som alt lykkes der. Samarbeid og dugnadsånd lever fortsatt, skolen ble berga, og det er danna venneforening som har satt i gang oppussingsarbeid på skolen.

For et par dager siden var overskrifta ”Hedalen skårer høyest i Valdres”. På en lokalsamfunnsundersøkelse blant mange bygder i Valdres gjorde Hedalen det best – og dette er virkelig noe å være stolt av! Som ordføreren sier – og som også blir til ettertanke for oss som lever i lignende bygdesamfunn – hvordan kan disse positive verdiene overføres til andre bygder – kan vi andre lære noe av dette?  

Fra tid til annen møter jeg folk som kommenterer dette med Hedalen – ”det er der du er fra – der de er så flinke til å få til ting.” Jeg har reflektert over hva som gjør at samholdet og dugnadsånden fortsatt står så sterkt her – minst like mye som jeg opplevde i min barndom og ungdom i ”gamle dager”. Er det fordi bygda er litt isolert og lengst borte fra kommunesenteret? Har trange tider i det offentlige gjort det nødvendig med frivillig innsats for å få hjulene til å gå rundt? Eller har rett og slett hedølinger en annen innstilling til samarbeid enn det som finnes i mange andre bygdelag? Jeg har ikke svaret, men synes absolutt det blir til ettertanke for oss som lever i lignende bygder. Kanskje har vi her i Vang det litt for lettvint fordi kommunen har hatt så god økonomi, og vi er vant med  at det offentlige betaler.

Det er en glede å følge med på livet i Hedalen fra utsida – mest på Hedalen.no. Livet i Hedalen blir også til inspirasjon og ettertanke for oss andre. Jeg håper samhold og dugnadsånd varer ved i framtida, og at hjemmesida fortsatt holder oss på utsida oppdatert!