Noen godord til politikere og byråkrater – og litt om E16

ELDOR BRÅTHEN

I dag har jeg lyst til ”å framsnakke”, det betyr ”å si noen pene ord om”, ei gruppe mennesker som vanligvis får all den kritikk de fortjener, og kanskje litt til. Jeg snakker om ”politikere og byråkrater”.

Sør-Aurdal kommune mottok nylig Fylkesmannens fornyingspris for 2010. Kommunen vår får prisen for arbeidet med å få til: ” bedre prioritering, bedre arbeidsmetoder, mer hensiktsmessig organisering og sunn kommuneøkonomi.”  Ordfører Kåre Helland ”ville umiddelbart dele æren med rådmann Erland Odden og hans administrasjon”, leser vi i ”Valdres.”

Ikke sjelden opplever vi at offentlig ansatte omtales som en belastning for kommunens øvrige innbyggere, og ikke minst gjelder det for sentraladministrasjonen. At tjenesteutøvere som vi har jevnlig kontakt med, kan gjøre en viss nytte, skjønner vi noenlunde greit. At ”papirflytterne” på Tingvoll også gjør en god jobb, trenger vi kanskje å bli minnet om. Som innbygger i Sør-Aurdal sier jeg: - Det var bra at ordføreren sa det han sa, og at dette ble referert til ettertanke for meg og andre kritikere.

La meg sitere enda litt mer fra avisa: ”Sør-Aurdal har tatt noen tøffe tak… ..” og har involvert alle politikerne og innbyggerne på vegen.” Ser man det! Fylkesmannen har registrert at kommunens innbyggere har vært og er involvert. Et godt norsk ord for den involveringa vi her snakker om, er ”dugnad.” For meg er det nærliggende å tenke på alt det ”Hedalen skoles venner ” har utrettet de siste månedene, i nært samarbeid med den politiske ledelse og administrasjonen i Sør-Aurdal. (Dugnadsinnsats som blir gjort andre steder i kommunen, har jeg ikke samme kjennskap til. Begnadølinger, begninger, reinliinger og andre sør-aurdøler som måtte lese dette, får ha meg unnskyldt.)

Når en kommune tar ”tøffe tak”, rammer det kommunens innbyggere, i større eller mindre grad. Ett av de tøffeste taka man endte opp med denne gang, var nedlegginga av Reinli skole og samlokalisering av barnehagene i øvre del. Avstanden mellom Bagn og Reinli bør, etter min oppfatning, være overkommelig. Problemet her er dårlig veistandard. Dette ble vi minnet om i en annen avisreportasje for ikke så lenge siden. ”Nå bør veien til Reinli ha første prioritet”, sa ordføreren. Jeg er helt enig!

Vender vi et lite øyeblikk tilbake til Hedalen, vet vi at den kommunale vegen nordafor kirka, har fått en helt nødvendig opprustning. Riksveg 243 mellom Hedalen kirke og Nes i Ådal venter på det samme. Dersom våre dyktige politikere og byråkrater er i stand til å utrette noe her, er jeg villig til å gi dem enda ei fjør i hatten.  

Den største ferdselsåra gjennom Sør-Aurdal er E 16. Nå kan det hende at utbedring av strekningen Fønhus- Bagn begynner i 2011. Tar jeg ikke feil, har vi her enda en grunn til å gi ordfører Helland litt ros. Uten initiativ fra kommunalt hold, ville utbygginga ha blitt skjøvet enda lenger inn i framtida.

Vi vet alle at E 16 en periode var stengt på grunn av ras sør for Bagn. Da kunne man med en viss rett si at kommunen vår var delt i to. Nå planlegges det automatisk bomstasjon, dvs. en bom som vi alle sammen kan passere uten heft eller hindring, og enhver påstand om at kommunen deles i to, faller på sin egen urimelighet. Jeg tror jeg har rett når jeg sier at få bomstasjoner er plassert akkurat på ei kommunegrense. Blir Sør-Aurdal ”delt”, så er vi i alle fall i godt selskap.

Rabattordninga som er foreslått, er et godt tiltak. Om mulig bør man kanskje overveie en enda sterkere rabattordning for de som må passere bommen ofte pga. arbeidet sitt.  Ut fra miljøhensyn er det heller ikke å beklage om bompengeforslaget utløser litt kreativitet med tanke på samkjøring og kollektivtilbud.      

Da er vi over på de to hovedspørsmåla i denne saka: Delvis bompengefinansiering eller fullfinansiering over skatteseddelen? Igangsetting av arbeidet på strekningen Fønhus - Bagn i 2011 eller utsettelse på ubestemt tid?

Et anerkjent prinsipp på andre områder er at brukeren betaler, helt eller delvis. Til og med for nødvendige helsetjenester godtar vi egenandel. Kanskje burde en større del av vår veiutbygging skje ved hjelp av bompenger?

Jeg skal ikke gå mer inn på den ideen. Norge er, ifølge FN, verdens beste land å bo i, og det må bety at landet vårt styres bra. Dugnad er en god norsk egenskap. Bompenger kan betraktes som en form for dugnad, men dugnadsviljen har dessverre en tendens til å forsvinne når noen vil legge kostnader på bilbruken vår. Noen hellige kuer må vi kanskje ha, selv om vi ikke er hinduer!