Nestekjærlighet

GRETA BIRKELAND
Høres det rart ut at ”Nestekjærlighet” var det ordet som ramlet ned i hodet mitt da jeg satt og lurte på hvilket tema jeg kunne skrive om på Hedalen.no?

Selv tenkte jeg først at det var fryktelig pompøst, men ordet ville ikke slippe taket. Ok, da må nestekjærlighet ha noe med Hedalen å gjøre, men det blir for snevert å kun skrive noe om det. Så tenkte jeg ”hva er egentlig nestekjærlighet da?” Tenker vi alle på det samme, eller legger ulike mennesker ulikt innhold i ordet? Så bestemte jeg meg for å finne ut noe om det… 

Mange av oss forbinder nok ordet nestekjærlighet med Bibelen og det å elske sin neste som seg selv. Wikipedia sier at nestekjærlighet er omsorg for andre mennesker og det å føle seg ansvarlig for et hvert medmenneskes velferd uten hensyn til religion, kjønn eller politisk standpunkt. Det blir litt voldsomt for meg å skulle være ansvarlig for et hvert menneskes velferd, men hva betyr disse definisjonene i praksis? 

Filosofen Ludwig Wittgenstein sa en gang at det ikke er mulig å slå fast én gang for alle hvilken betydning et ord har. Uttømmende definisjoner mangler, men vi kjenner fenomenene igjen når vi møter dem. Den kjenner jeg at jeg tror på, så nå har jeg i et par uker gått rundt og spurt ulike mennesker når tid de har gjenkjent nestekjærlighet. Det har gitt meg noen flotte opplevelser! 

Den mest spesielle opplevelsen fikk jeg fra den aller første personen jeg spurte om når tid han hadde opplevd nestekjærlighet. Han er en innsatt som soner siste delen av dommen sin på overgangsboligen hvor jeg jobber. Spørsmålet ble nok litt voldsomt med en gang, så han ba meg utdype det litt mer og hjelpe ham i gang. Jeg svarte med å gi ham noen eksempler på det motsatte, f. eks naboene i de ”engere kretser” i Kristiansand som protesterte høylytt og ufint mot å få en overgangsbolig i nabolaget. Tenk om barna deres kunne komme til å se kriminelle..   (All redselen vi har for det ukjente, enten det er utlendinger, muslimer, rusmisbrukere, homofile, psykisk syke eller innsatte. Heldigvis viser jo all erfaring at denne motstanden forsvinner så snart man blir kjent med hverandre og ser at de er mennesker med gode og mindre gode sider og gode og mindre gode erfaringer fra et levd liv, akkurat som oss selv.)

Etter hvert spurte jeg litt mer konkret hvem han tenkte på hvis han skulle si hvem som har vist ham nestekjærlighet. Han så tenksomt på meg og sa, ”nestekjærlighet, det er her på overgangsboligen det”.. Gjett om hårene reiste seg på hele kroppen min! For et komplement til de ansatte!

Men jeg ble jo ytterligere nysgjerrig, og lurte på om han kunne nevne noen konkrete eksempler? Jaaa, han dro litt på det. Jeg visste det vel allerede den gangen, selv om jeg ble veldig sint, men jeg har i alle fall skjønt det i ettertid. Det at dere ringte legen min og ba ham slutte å gi meg Paralgin forte fordi jeg er rusmisbruker, det var jo egentlig fordi dere ville meg vel. Jeg satt bare og måpte. Han var virkelig sint den gangen det skjedde, mente vi hadde gått utover våre fullmakter, og vi hadde flere runder med samtaler før han bestemte seg for ikke levere noen skriftlig klage på oss til overordnede systemer. Nå snakket han altså om det som nestekjærlighet…

Jeg spurte en venninne som selv er psykolog om når tid hun hadde kjent på nestekjærlighet fra andre. Hun svarte at en periode i livet hadde hun hatt det ganske tøft. På et tidspunkt hadde en venninne av henne satt foten ned og slått fast at om ikke hun søkte hjelp selv, så kom venninnen til å gjøre det for henne. Det føltes slett ikke behagelig på det tidspunktet, hun ville egentlig klare seg selv, men i ettertid ser hun at det var det som skulle til for å komme videre.  

Jeg kunne nevnt mange flere eksempler, men mye blir selvfølgeligheter, og/eller jfr. Bibelens og Wikipedias definisjoner. Det som gav meg noen aha-opplevelser ved de nevnte eksemplene, var at det ble referert til situasjoner som i utgangspunktet var ubehagelige, sannsynligvis for begge parter. Likevel var det noen som var villige til å gå utover det ”behagelige” og ta sjansen på selv å bli upopulære fordi de hadde en klar tro på at det likevel var til det beste for den andre personen i et lengre perspektiv.  

Nestekjærlighet viser seg altså på mange forskjellige måter, men vi gjenkjenner det når vi treffer på det. Om ikke med en gang så i etterkant. Til syvende og sist handler det vel om følelsen av at noen genuint bryr seg om meg og vil mitt beste. 

Men hvorfor var det ordet nestekjærlighet som dalte ned i hodet på meg når jeg skulle skrive for Hedalen.no? Jeg tror det er fordi Hedalen for meg er forbundet med gode assosiasjoner. Hedølingen er for meg symbolet på det trauste, trygge og solide, men også på det inkluderende, på varme og fellesskap.

Jeg var bare 8 år da jeg flyttet med familien (Eikaas) til Sørlandet, men har så utrolig gode minner fra disse årene og alle besøkene i ettertid. Og grunnleggende i de gode assosiasjonene, er følelsen av at alle i Hedalen ville meg og min familie vel. Om det er riktig vet jeg jo ikke, men uansett har jeg lyst til å takke for den opplevelsen av fellesskap og nestekjærlighet jeg vet hele min familie følte de årene vi bodde i Hedalen, og hvor fantastisk vi har blitt tatt imot når noen av oss har vært tilbake på besøk. (Jeg kunne nevne navn i fleng, men av redsel for å utelate noen viktige lar jeg det være.) 

Og nå har jeg altså oppdaget Hedalen.no, følger regelmessig med, ser kjente og kjære navn og bilder. Det er utrolig koselig, og de gode assosiasjonene lever videre. 

En liten kuriositet til slutt fra den gang det var ”andre tider”. Vi bodde jo i presteboligen, og handlet fast hos Otto og Kari. Jeg, som sikkert alle andre småjenter i nabolaget på den tida, var ”vesle-kjæresten” til Otto. På butikken skrev mor og far på bok, og betalte månedlig. Et år hadde jeg det som vanlig trangt økonomisk når jeg skulle kjøpe bursdagsgave til far. Men jeg fant en genial løsning. Fant en lommebok på butikken hos Otto, fikk den pakket inn, og avsluttet så flott: ”sett det på boka til han far.”  

Ja, det var tider det:o)!