Ei god bygd å vokse opp i

La oss begynne med Gunvor. Da ho var 19 år, begynte ho som lærer i Bagn. Prest Nielsen hadde før dette vært i kontakt med skolestyrer Ola H. Sukke med bønn om at hvis det nå skulle tilsettes pedagog i bygda, så burde det være en som også kunne ta ansvar for yngresarbeid. Og slik ble det det ene året Gunvor var der. Etter kort tid traff hun Helge Rustad. I 1965 ble de gift og flytta inn i lærerboligen på Ildjarnstad skole.

Til Ildjarnstad skole
- På denne firedelte skolen var det hele 64 elever, og for oss lærere var det 36 timers undervisningsplikt. For- og etterarbeid kom i tillegg, og søndagskvelder måtte ofte tas til hjelp for å få arbeidet unna, forteller Helge. Han fungerte som skolestyrer, men ettersom han ikke hadde de fem år med praksis som skulle til for å ha denne lederfunskjonen, var honoraret helt ordinær lærerlønn. 13 kroner timen ble til 1500 kroner per måned. - Og når husleia og skatt var betalt, satt jeg igjen med kroner 900, humrer Helge.

Om elevene var mange, var stillingene få. Én faglært og to ufaglærte hadde undervisningsansvaret for hele ungeflokken. Gunvor jobba som lærervikar i tre av de fem årene paret bodde i Hedalen. På denne tida fikk de to sønner.

- To morsomheter må jeg få ta med, forteller Helge. - Ettersom stillingsutlysningen var på nynorsk, regnet jeg med at dette også var offisiell målform i skolekretsen jeg skulle være lærer i.  Jeg var gledelig overrakset over at det var en bokmålsskole jeg hadde kommet til.
Som lærer kunne jeg også ha brukt retten jeg hadde til å forvalte oppdyrka mark på Ildjarnstad, men det fant jeg ikke så interessant. Tida strakk rett og slett ikke til.

Lærerparet husker et godt skolemiljø og mange flinke elever. - Jeg merket meg at foreldrene i Hedalen var flinke til å sende barna ut for at de skulle få seg utdanning, forteller Gunvor. - Og mange av dem kom hjem igjen og startet egne virksomheter, forsetter Helge.

Til sentralskolen
Helge og Gunvor fikk også med seg planlegging og bygging av sentralskolen. - Jeg husker at det var sterk debatt om utformingen av skolebygget, sier Helge. - Flere mente at en skole med flatt tak ikke passet inn i Hedalen.

I 1967 var Helge én av de fem første lærerne på sentralskolen. Sammen med Gunvor Heiene, Ingvald Garli (skolestyrer), Mari Goplerud og Alf Eikås  fikk han undervisningsansvar for over 100 elever. - Også på denne tida var det sterk debatt knyttet til om skolen skulle ha et ungdomstrinn, men det kom på plass. Det store flertallet var glade for at bygda hadde fått sentralskole.

Ennå minnes lærerparet 17. maifeiring i Hedalen. På denne tida gikk toget fra kirka til Bautahaugen. Et spesielt minne er knyttet til Arild Haglunds 17. mai-tale. 10-åringen mestret denne oppgavene godt, og NRK radio fulgte opp med intervju.

Om Hedalen
- Hedalen var og er, slik vi ser det, ei god bygd å vokse opp i. Når det gjelder friluftsliv,  husker vi blant annet mange fine turer i Hedalsfjella, og multehullene i Fledda må vi fortsatt besøke når vi kommer tilbake til bygda der vi startet vår lærergjerning.

I 1970 flyttet paret til Elverum der de fortsatt bor. Helge skulle overta gård, og da han også fikk fast lærerjobb, kunne han ikke si nei til dette. - I Eriksons skolehistorie merker jeg meg at Gunvor er nevnt som lærer på Ildjarnstad skole, men ikke jeg, sier Helge. - Men boka fikk jeg av den tidligere skolesjefen.