Du skal tru at du er noe!

ODDVAR GRAN

Det er skrevet bøker om Bygdedyret og og Janteloven, (du skal ikke tru du er noe, du skal ikke tru du er bedre enn oss, osv.). Dette er de negative kreftene som virker i et lite bygdesamfunn. Det bryter ned og tar motet fra folk. Vi får tru at dette var noe som var i tidligere tider, men det er vanskelig å utslette helt. Hvordan kan dette utslettes?

Det beste er nok å bygge opp det positive. Danne en forening med gjensidig beundring. Jeg vil slå et slag for den omvente Jantelov. Du skal tru at du er noe! Den negative omtale bør være forbudt.

Kanskje vi heller kan si:  Dette var virkelig bra!  Det sporer  til ny innsats. Alle som vil komme til bygda og bo her, skal vi ta godt i mot. 

Det har skjedd så mye positivt i Hedalen de siste åra. Bare det å ta vare på og bygge opp en så fin kulturinstitusjon som Bautahaugen.

DET ER EN BRAGD!

I sommer har det vært svært mange arrangement og godt besøk der. Bravo Bautahaugens venner! 

Jeg husker den tida da vi fikk 10000 kr fra kommunen til drift av Bautahaugen. Likevel kom Brakastuggua opp ved frivillig innsats og gaver. All heder til Gunnar og Anders Bergsrud som ga mye, fordi de så at Bautahaugen trengte det. Alle de andre som gjorde en kjempeinnsats, vet vel de fleste om, men et navn bør nevnes, Elling!

I sommer fikk vi også besøk av kongeparet. Det er jo gjevt for ei lita bygd. 

Den andre perlen som vi har i bygda er jo kjørkja. Den blir tatt godt vare på. Der ligger det også mye godt dugnadsarbeid bak. Håper den kan bevares i 1000 år til. 

Dugnad, samarbeid og hjelpsomhet har det vært mye av i Hedalen opp igjennom tida. Det er limet som holder sammen. Tidligere var grenda og nærområdet der  bygdefolkets ansvar. Naboene tok ekstra godt vare på hverandre. Det var før NAV og folketrygd. Besøker vi naboene våre i dag? 

Jeg vil nevne noe som min far fortalte meg. Min bestefar her i Gran var født i 1872. Han hadde ei søster som var 7 år yngre. Foreldra døde da han var 14 år. Barna måtte greie seg som best de kunne. En kald vårmorgen brant stua ned, og det var så vidt han berget søstera. Da stilte naboene i Liesgrenda opp og hjalp til. De fikk også skaffet ei gammel tømmerstue som de fikk satt opp på tomta. Dermed berget de seg. Min  bestefar vokste opp og ble en flink arbeidskar. Og slekta lever videre. Det varmer å høre om  slik medmenneskelighet. 

Det gjør godt å kunne ta en tur innom naboen å slå av en prat. I vårt velorganiserte velferdssamfunn er det ikke så mye behov for hjelp i økonomisk nød. Men det finnes mye ensomhet som er vond å være alene med. Mange  ringer nødtelefonen  for å få noen å snakke med. Det er kanskje bedre enn å bære alt inne i seg?

Ei gammel, sjuk og ensom dame fra Begnadalen  sa:" Så kom det en engel fra Hedalen og hjalp meg." Heimesjukepleien gjør en fantastisk jobb!