 |
Sør-Aurdal - en kulturell dugnadskommune?
BODIL
ØYHUS PIHL
I løpet av etterjulsvinteren en gang kunne vi i avisa Valdres lese
hvor mye penger de ulike valdreskommunene velger å dele ut til
kulturaktivitet.
Jeg husker ikke nøyaktig hvordan fordelingen var, men jeg husker
skuffelsene over at kulturarbeid tilsynelatende ikke er verdt mer. Ja,
kommunen har dårlig råd, og har utført vanskelige økonomiske
prioriteringer, men det så stusslig ut sammenlignet med andre steder…
Eneste valdreskommune uten kulturskolerektor, for eksempel.
Desto større er grunnen til å la seg imponere over den kulturelle
aktiviteten som har foregått disse siste 3-4 månedene. Jeg er svært lite
idrettsinteressert, og vier ikke stor oppmerksomhet til
idrettsprestasjoner innen hopp, tilbud om karate eller magedans, skirenn
med ukentlig 70-100 deltakere på både Åsemyra og i Hedalen, ei heller
alle dugnadstimene som legges igjen i flotte preparerte skiløyper.
Nei, jeg vil rette oppmerksomheten mot det som har foregått bak, oppå og
foran scene. Enten belyst med lyskastere og sendt til publikum over
høytalere, eller overrekt i direkte lampelys, kun i kraft av sin egen
tone.
Amatører som har levert på profesjonelt nivå, enkelte med dugnadstimer
tilsvarende minimum halv stilling i det offentlige. – Med det mål for
øye å kunne gi, formidle og glede. Unge som gamle har deltatt i
planlegging, gjennomføring og avslutning av kulturelle prosjekt. Det er
stor fare for at noe er glemt; om så er, bevitner det bare om enda
større aktivitet. :-)
Først ut i begynnelsen av februar var Begnadalen Amatørteater med revyen
”ute på prøve”. Etterfulgt av revyen ”Helt i hundre”, i regi av Bagn IL
i siste halvdel av februar. I starten av april avholdt Begnaljom
valdreskappleik, lørdagen deretter var det korps-/korkonsert på SAUS i
regi av Bagn og Begnadalen Musikkorps, palmelørdag var det
løypelagskonsert i Hedalen, og i påskeuka ble det tilnærmet tre fulle
hus under Grease, en oppsetning av Hedalen Musikkorps og Hedalen
ungdomslag. Det er disse tre siste tilstelningene som jeg kjenner best
til, og er basis for denne ukens kommentar.
Korps- og kor konserten på Bagn var en gratiskonsert, hvor inntekter for
kaffesalg var dedikert til Begna IL, Åsemyra skistadion. I ettertid
kunne vi lese at inntektene var ca. kr 9000,- -kun for å selge kaffe og
kake.
Lørdag 16. april var løypelagskonserten hvor det i ettertid ble
kunngjort på Hedalen.no at løypelaget mottok kr. 21.000,- i inntekter av
konserten. Til tross for egen deltagelse under begge konsertene, lar jeg
meg forundre over hvilke mekanismer i oss mennesker som settes i gang
under planlegging og gjennomføring av slike prosjekt. Hvorfor lar vi oss
”binde” til minimum et par timers ukentlig øvelse? Hva gir det meg som
menneske?
Selv sitter jeg ikke på noen fasit, men der jeg undres, forsøker jeg å
finne egne svar. Jeg er overbevist om at egen drivkraft for deltagelse
er opplevelse av lyst, glede, og ønske om utfordring, for deretter søke
mestringsfølelse/bekreftelse. Jeg velger bort leggetid med barna,
alenetid med ektefelle, og slipper å lete etter motivasjon til huslige
gjøremål. Målet er primært ikke en konsert i det fjerne, men gleden i
nuet. Konsertene ble kun ett klimaks i søken på bekreftelse.
De samme drivkreftene tror jeg var mer eller mindre gjeldende hos
aktørene i Grease, enten de var aktive på scene, i korps eller storband.
Korpsdeltagere fra barneskolealder, synligere sceneaktører/bandmedlem i
ungdomsskolealder, og øvrige deltagere i alle aldre, som siden januar
har levert en formidabel egeninnsats, slik at du og jeg som publikum
kunne nyte halvannen times show i mesterklasse. Avslutningsvis fengende
musikk, livsglede, stående applaus, varme smil og godord om
forestillingen. Aktørenes gledelige fremtoning forut, under, og etter
hver akt/ forestilling bevitnet den glede kulturformidling gir. ”De er
ruset på livet” ble skuespillernes felles diagnose mellom første og
andre akt under tredje forestilling av Grease. – Og ja, det er det vel
regelrett det som skjer ved deltakelse av ulike kulturelle arrangement;
Man blir ruset på livet!
Rundt 50 personer var aktivt deltagende før og under Grease, i en eller
annen form, anslagsvis 430 besøkende var tilskuere. De aller fleste
bosatt eller i nær tilknytning til Hedalen. Hvordan deltagelse og
oppmøte har vært på de øvrige arrangement, kjenner jeg ikke til, men det
er sikkert at stor andel av kommunens 3200 innbyggere er kulturelt
engasjerte, enten som utøvende eller som mottagende innbyggere.
Herav kommentarens tittel; Sør-Aurdal, -en kulturell dugnadskommune.
La oss så lenge det er liv i flammene, verne om kommunens ildsjeler som
bidrar i det kulturelle mangfoldet vi har. Enten det er dirigenter,
instruktører, lys-/lydansvarlige, scenearbeidere, utøvende
scenekunstnere, musikere, inspiratorer, eller andre.
Ps: 1. mai er fristen til å foreslå kandidat til årets kulturpris. Noen
du tenker på? :-)
Ved neste anledning; bli med å la deg bli ruset på livet! Klem fra Bodil