Valg

MIRIAM HAUGEN 

Vi gjør alle valg hver dag. Store valg og små valg. Noen valg får ingen konsekvenser, andre valg får store. Noen valg er vi fornøyde med. Andre valg ville vi gjerne tatt på nytt. Jeg har iblant tenkt på livet nå kontra de som vokste opp for 200 år siden – barn i dag har så utrolig mange valg å ta gjennom livet. De er sin egen lykkes smed i en mye større grad enn i “gamle dager”. En hadde da hadde færre valg og i større grad måtte være en fornøyde med det en hadde. Alternativene var få, og en hadde også mindre kunnskap om omverdenen.  

I våre valg er vi ofte opptatt av å gjøre det riktige valget. I ettertid viser det seg ofte at det riktige valget, ikke var det rette valget. Vellykkede mennesker strutter mot oss fra tv, aviser og ukeblader. Livet virker rosenrødt og fullt av medgang. Fallhøgden for dem som ikke opplever livet slikt, kan bli stor. I dag er livet blitt litt sånn at om en ikke 100 prosent lykkelig, kan en endre kurs og gjøre nye valg. Om vi blir lykkeligere av det, lurer nå jeg på. En hverdag består av farger av alle nyanser – vi kan også velge å leve med dem. Kanskje vi skulle bruke mer energi på å godta våre valg og tenke at valget var bra nok. Vi er opplært til alltid å gjøre vårt beste, men hva med heller i noen sammenhenger å si: Gjør det bra nok! Om en hele livet kjemper for å yte maksimalt, kan det føre til mange skuffelser og opplevelser av ikke å strekke til. 

I den senere har begrepet curlingforeldre blitt debattert. Curlingforeldre betegner mammaer og pappaer som soper veien for sine barn, slik at de møter minst mulig motstand i oppveksten. Slik jeg oppfatter det, skyldes det et ønske om å skjerme barna for alt som er vanskelig og vondt. En annen variant er at en er så opptatt av at barns medbestemmelse at en gir barn ansvar for valg som de verken har ferdighet eller er modne nok til å ta. Iblant tror jeg at å lære barn å ta valg, kan innebære at foreldrene tar valget. Barna må også selv ta valg, også dårlige, for at de selv gjør seg en erfaring. Barn trenger å bryne seg litt, gjennom livet må vi alle det. 

I arbeidet mitt som vernepleier har jeg ofte truffet mennesker som ikke har forutsetninger for å gjøre adekvate og riktig valg som angår eget liv og hverdag. Det å legge til rette for eller lære de å ta egne valg, er en viktig del av jobben min. Det selv å velge hva en vil spise på brødskiva eller når en vil være alene, er ikke selvsagt for alle voksne. Men jeg tror det er viktig for livskvaliteten til den enkelte. 

Når vi velger et alternativ, velger vi som oftest bort et annet. For eksempel: Mange av oss klager over lita tid. Men det jeg som velger hva jeg bruker tida mi på. Når jeg velger å bruke tida mi på noe, velger jeg bort noe annet. Slik er det med alle valg. Å velge å ikke gjøre noe er også et valg. 

At barn får mulighet til å ta egne valg og gjøre erfaringer ut fra alder og modenhet, tror jeg er avgjørende for framtida. Vi trenger mennesker som tåler litt motstand og er i stand til å reflektere over valgene de gjør.